- Det er enorme variasjoner i skadeomfang og følger av ryggmargsskader, derfor lager vi rehabiliteringsopplegg som er spesialtilpasset den enkelte pasient. Målet er at pasientene våre i størst mulig grad skal komme tilbake til vanlig aktivitet og deltakelse, sier Ingebjørg Irgens, overlege på Sunnaas sykehus.

Rehabiliteringsoppholdene varierer i lengde, fra flere måneder og ned til korte opphold, eller poliklinikk.

- Da trenes pasientene i dagliglivets oppgaver, fra det å stå opp og stelle seg, til trening av styrke og utholdenhet, tilføyer spesialergoterapeut Unn Svarverud.

Personer med ryggmargsskade har ofte tap av føle- og bevegelsesevnen, de har tap av muskelvev, samt ofte dårlig sirkulasjon. De kjenner ikke om de sitter vondt, og da er det fare for at de kan utvikle trykksår.

Forebygging

- Det viktigste tiltaket mot trykksår er forebygging. Da kan man unngå å få disse sårene som gjerne oppstår på sitteknutene, rundt halebeinet eller på hoftene. Vi anbefaler at pasientene bytter sittestilling flere ganger i timen. De bør bruke tøy som har gode fukttransporterende egenskaper. Siden mange av disse personene har nedsatte naturlige funksjoner, er fuktighet fra både avføring og urin en ekstra utfordring. Klær som sitter stramt, eller belter som gnager kan også forårsake trykksår, sier Hanne Haugland, sårsykepleier på Sunnaas.

- Å sjekke huden morgen og kveld er et godt forebyggende tiltak, og hvis det er i ferd med å danne seg sår, bør man kontakte hjemmesykepleier, fastlege eller spinalenhet, for sårene utvikler seg raskt.

Det finnes en rekke hjelpemidler som fordeler trykk på en god måte. Her er det utviklet gode madrasser og puter, samt spesialutstyr som er laget for forflytning. Men husk å bytte ut disse produktene, før de blir slitt, avslutter Svarverud.

På Sunnaas tilbys poliklinisk videokonferanseoppfølging for denne pasientgruppen.