– Det er begrenset hva man får med seg når man er så liten, men etter hvert forstod jeg jo mer og mer. Jeg husker at det var veldig leit at han ikke kunne være med ut å leke slik som alle de andre foreldrene, sier Ingrid Sommarset. I dag er hun 21 år og sykepleierstudent.

Hun forteller at farens sykdom var et vanskelig tema å snakke med andre om.

– Det var ikke noe jeg snakket med vennene mine om før jeg ble jeg ble eldre. Det var ingen som spurte hvordan jeg hadde det, heller ikke på sykehuset, alt dreide seg bare om sykdommen, og det preget hverdagen min.

Vanskelige ungdomsår

Ingrid ble tidlig selvstendig, og etter hvert som faren ble dårligere måtte hun ta mer ansvar hjemme.

– Da jeg begynte på ungdomskolen var jeg mye irritert på faren min og sykdommen hans. Jeg synes det var flaut og det var mye krangling fordi jeg følte at sykdommen tok så mye energi og plass. Det var alltid han og hans behov som kom først. Jeg tror ikke vi har hatt et vanlig far-og-datter-forhold, det har heller vært et hjelpeforhold, derfor har nok forholdet mitt til mamma blitt veldig sterkt, sier hun.

På videregående opplevde Ingrid for første gang at skolen viste forståelse for at hun hadde en far som var veldig syk.          

– Da ble jeg helt sjokkert for det hadde jeg ikke opplevd verken på barne- eller ungdomskolen. Jeg fikk plutselig lov til å dra hjem hvis pappa trengte meg og det var veldig godt.

Deler erfaringer

I dag hjelper Ingrid andre barn i samme situasjon ved å dele sine egne erfaringer.

– Jeg prater og forteller om hvordan jeg har hatt det. Det er lett å føle seg som den eneste i verden som har en syk far eller mor, og da er det greit å høre at man ikke er alene.

Hun har flyttet hjemmefra og forteller at den prosessen var vanskelig.

– Det var ikke bare meg selv å tenke på da jeg tok den beslutningen, så derfor drøyde jeg det så lenge jeg klarte. Men nå er det veldig deilig å dra hjem til seg selv etter å ha vært hjemme på besøk, sier Ingrid.

Hun er snart ferdig utdannet sykepleier, et yrkesvalg som falt henne helt naturlig.

– Det har egentlig aldri vært snakk om noe annet. Jeg tror jeg kan bruke mine egne personlige erfaringer i jobben som sykepleier, og jeg kommer til å huske at det er viktig at de pårørende også blir godt tatt vare på.