Jan Mæhlen fikk hjerneslag som følge av en hjerteoperasjon han hadde i 2011. Slaget rammet språksenteret i hjernen, og Jan fikk afasi.

Før slaget var han overlege på patologisk avdeling på Ullevål. Etterpå ventet en ny hverdag. Først rehabilitering på Sunnaas sykehus, og senere ukentlige timer hos fysioterapeut og logoped.

- De første månedene etter slaget hadde jeg ikke ord. Men det har blitt gradvis bedre, forteller Jan.

Han fikk også lammelser på høyre side av kroppen, og sliter fortsatt med gripeevnen i den høyre armen.

Vanskelig å uttrykke seg

Katrine Kvisgaard hos Oslologopedene har vært logopeden til Jan i litt over fire år. De trener sammen tre til fire ganger i uken.

Symptomene etter et slag variere fra tilfelle til tilfelle. Symptomene kommer an på hvor i hjernen slaget rammer. Rundt 1 av 3 får tale- og språkvansker som følge av slag.

- Etter et slag kan man få vanskeligheter med å uttrykke seg, forstå hva andre sier, eller få problemer med å lese og skrive, sier logoped Katrine.

- Det er ikke forståelsen jeg sliter med. Jeg kan tenke hva jeg skal si, men ordene kommer ikke ut. Men det har blitt mye bedre enn det var, og det føles veldig bra, sier Jan.

Han forteller at det går bedre å lese, men skrivingen er det verre med. Ordene kommer i riktig rekkefølge, men det er rettskrivingen som er problemet.

- Til og med ord man ser ofte, som ”nesten” kan være vanskelig å huske stavemåten på, sier Jan.

Hardt arbeid

Da Katrine og Jan begynte å trene sammen, startet hun med å få kjente begreper på plass.

- Jeg kunne for eksempel si den første setningen i et ordtak, og så skulle Jan si resten. Det er en fin måte å få ordflyten i gang på, forteller Katrine.

Etter hvert som ordflyten begynte å komme, fortsatte de med å øve på ukedager, måneder og på ord som forekommer ofte.

- Jan får hjemmelekser fra gang til gang, og gjør virkelig en innsats med å forberede seg hjemme før vi møtes igjen. I tillegg får han oppgaver han svarer på og sender meg på mail før timen, sier logoped Katrine.

Hun forteller at det harde arbeidet Jan har gjort som har ført til den store progresjonen.

Jan synes ikke det er lesingen i seg selv som har vært vanskelig, men tiden det har tatt å lære det på nytt.

- Det har gått veldig langsomt, noe som til tider har vært frustrerende. Men hun har vært veldig støttende, og bedringen har kommet gradvis, forteller han.

Spiller en viktig rolle

Hogne Jensen er forbundsleder i Afasiforbundet. Han mener at å gå til logoped er svært viktig for personer med afasi.

- Hos logoped trener man på å forbedre kommunikasjonsevnene innenfor trygge rammer, sier han.

Ifølge Jensen har afatikere vanskelig for å henge med i samtaler, særlig hvis mange snakker. Derfor velger flere å isolere seg.

- Dette kan føre til depresjon og angst, fordi man føler at man ikke mestrer. Språkvansker er usynlige, og terskelen er høy for å forklare når du ikke har ord og uttrykk som skal til for å informere noen om situasjonen din, forteller han.