Bevisst svelgtrening ved hjelp av logoped er en av behandlingene, men det er også svært viktig å tilpasse kostens konsistens.

 - De første tegnene på dysfagi er gjerne hosting og kremting ved inntak av mat og drikke. Kremtingen er med på å rense stemmeleppene som er siste skanse før lungene. Hvis det kommer mat og drikke i luftveiene vil man kremte og hoste, og etter hvert får man gjerne lungebetennelse, forklarer Anne-Linn Kristiansen som er logoped på Oslo Universitetssykehus.

Merker ikke at de feilsvelger

Ved visse nevrologiske tilstander kan pasienten ha mistet sensibiliteten i svelget, og dermed ikke merke at de svelger feil. Dette kalles stille aspirasjon, og leder gjerne til lungebetennelse. 

- Alt for mange kommer alt for sent til behandling, og det er ikke bra. Derfor er det samtidig godt å se at for eksempel alle pasienter som kommer til slagavdelingen på Ullevål nå screenes og at det blir gjort en vanntest. Finner sykepleieren vansker, blir pasientene henvist til logoped i en tidlig fase, sier Kristiansen.

Dysfagi rammer ca. 65 prosent av slagpasienter, men er en mulig konsekvens av svært mange ulike sykdommer. For å nevne noen -  traumatisk hodeskade, hjernesvulst, cerebral parese, operasjoner i hode og hals, kreft, demens, Parkinson, multippel sklerose, cerebral parese, og ikke minst ALS, med fler. 

Viktig for livskvaliteten

Tverrfaglighet er viktig for å få en best mulig behandling. Når svelgfunksjonen er vurdert finner  logopeden ut hva slags konsistens det skal være på maten, mens ernæringsfysiologene sørger for at pasientene får nok næring.

- Mange sliter med å få i seg nok mat og drikke. Mens maten ofte må moses med stavmikser eller gaffel, er det også sånn at for eksempel vann blir vanskelig å drikke og må fortykkes med fortykningsmidler. De fleste ønsker nok å spise vanlig mat, men det finnes også gode ferdig fortykkede måltider og drikker der konsistensen er tilrettelagt. Fordelen med disse er at der er både næringsinnholdet og konsistensen kjent, forklarer Monica Ekornes som er klinisk ernæringsfysiolog på Oslo Universitetssykehus.

I de vanskeligste tilfellene kan ikke pasientene spise selv i det hele tatt og da får de ernæring via en sonde isteden. Noen kan også trenge det i tillegg til det de klarer å spise og drikke selv.

- Det er viktig å ha fokus på å fortsatt ha matglede og at pasienten kan ha et godt liv selv om de opplever svelgvansker og det kan vi få til med god veiledning. Svelgvansker påvirker ikke bare pasientenes livskvalitet, men også familien rundt, sier Ekornes.

Resten av livet

Pasientene må diagnostiseres riktig slik at de får mat med riktig konsistens.

- Vi må huske på at for mange blir dette et prosjekt som varer livet ut, og derfor lager vi en plan som sørger for at pasientene får i seg nok ernæring etter at de opplever svelgvansker. I tillegg er det viktig at vi følger med på hvordan sykdommen påvirker eller forverrer svelgvanskene over tid, avslutter Ekornes.