- Blodsukkeret som vi måler fra fingrene er på mange måter vår gullstandard, men det er mange som kan ha svært stor nytte av de nye kontinuerlige blodsukkermålingsapparatene, sier Marie Fjelde Hausken ved endokrinologisk poliklinikk på Stavanger universitetssykehus.

Hvordan fungerer det?

Normalt skyter man inn en sensor i vevet enten i magen, setet eller armen. Litt avhengig av type kan sensoren sitte i kroppen fra fem til syv dager og er koblet til en sender som kommuniserer med en monitor eller en insulinpumpe. Resultatet viser hva glukoseverdien er i vevet.

- Hvis vi måler glukoseverdien i fingeren får vi en måling som er helt korrekt der og da, mens det alltid er en liten forsinkelse i målingene som foretas via vevet. For å kallibrere utstyret må du likevel måle blodsukkeret fra fingeren to til fire ganger i døgnet.

Derfor kaller vi disse målingene for trendmålere, og dette er et veldig godt verktøy for her kan du for eksempel se trendpiler på skjermen. Pilene indikerer om vevsglukosenivået er stabilt, om det faller eller stiger, forklarer Fjelde Hausken.

Apparatet kan stilles inn slik at man kan få en alarm dersom vevsglukosenivået blir så lavt at pasienten nærmer seg føling. Da blir det langt enklere å gjøre de riktige tiltakene for eksempel ved å spise litt slik at man stopper blodsukkerfallet. Man kan også stille inn apparatet slik at det gi alarmer hvis verdiene er for høye.

Den ideelle blodsukkerverdien

Ved hjelp av insulinpumpen kan man prøve seg frem for å finne den ideelle basalprofilen som kroppen trenger for å ha et mest mulig stabilt vevsglukosenivå når vi ikke spiser.

- Dette varierer fra person til person. Noen trenger mye, andre klarer seg med lite, så vi arbeider med å finne ut hvor mye insulin den enkelte har behov for når de skal spise. Da hjelper kurven i monitoren  oss slik at det blir litt enklere å sette riktig mengde insulin. Hvis vevsglukosenivået etter inntak av mat for eksempel er ti, og pilene peker oppover betyr det at vevsglukosenivået gjerne bør ned litt, og da er det enkelt å gi litt ekstra insulin ved å trykke på pumpen.

Individuelle variasjoner

Noen mister evnen til kjenne symptomer på føling. Da kan apparatene som måler blodsukkeret være til stor hjelp siden det kan settes opp slik at det gir en alarm hvis vevsglukosenivået for eksempel kommer under fire, som er en verdi der man nærmer seg føling.

- Andre pasienter tør ikke å sette nok insulin av frykt for å få føling, ofte fordi de har hatt noen dårlige opplevelser. Vi ønsker å få til en fin regulering også for å unngå senskader som kan komme senere i livet og da kan også dette være et godt verktøy, forklarer Fjelde Hausken.

Dersom man skal trene er det avgjørende at blodsukkeret ligger et sted mellom fire og ti for å yte maksimalt, også for disse gruppene vil denne teknologien være svært nyttig. Den kan gjøre det enklere å styre balansen mellom det å spise nok og ikke få føling under eller etter trening.

- Så det er mange fordeler, men dette passer allikevel ikke for alle. Dette er ikke bare en teknisk duppeditt som skal kobles til kroppen, det er de pasientene som har ekstra utfordringer i hverdagen med sin diabetes og som forstår resultatene og klarer å bruke dem kombinert med refleksjon som oppnår de beste resultatene, avslutter diabetessykepleieren.

For å få dette utstyret må en søke behandlingshjelpemidler på sykehus etter spesialistvurdering for å se om pasienten fyller kriterier for tildeling av kontinuerlig måleapparat.