Personer med diabetes kan få nerveskader over hele kroppen, men forskning og erfaring viser at føttene er utsatt. Det er store individuelle forskjeller. Noen har ingen problemer med føttene, andre er i høyrisikogruppen. Når vi vet at stadig flere får diabetes, betyr det også at stadig flere får det som kalles risikofot, ifølge fotterapeut Elin Langeng.

Søk behandling

– En viss prosent av alle med diabetes risikerer faktisk å bli amputert, men mulighetene for å forebygge er gode. Det er viktig å komme i kontakt med en seriøs fotterapeut med videreutdanning innen diabetes. Fotterapi hjelper, både som forebygging og behandling. Er du i tvil, er det viktig å få en vurdering, der foten diskuteres og kartlegges ved en enkel form for screening som blant annet tester nervestatus, sier Elin Langeng.

Plattfot og hulfot

En risikofot får 30-40 prosent mer juling enn en normal fot. Det som skjer, er at nervene ikke lenger gir riktige beskjeder til fotmuskulaturen, noe som igjen gjør at foten blir langt mindre dynamisk. Resultatet blir at du utvikler en plattfot eller en statisk hulfot med høy lengdebue. Slike føtter utvikler ofte hard hud, og det kan utvikle seg sår under. Det er heller ikke uvanlig med infiserte negler og fotsopp. Foten forvitrer sakte, men sikkert, og uten adekvat behandling kan det føre til amputasjon.

Etterlyser blå resept

– Det er viktig at en person med diabetes som har fotsår sendes til spesialisthelsetjenesten og får den undersøkelsen og behandlingen vedkommende fortjener. Etter at kartlegging er gjort, skal pasienten behandles av fotterapeut med diabeteskompetanse. Dette innebærer å fjerne hard hud og forebygge sår med jevne mellomrom. Neglene stelles, og man prøver å fjerne soppen, sier Langeng. Hun mener denne type behandling burde vært på blå resept, og oppfordrer pasientorganisasjonene til å stå på mer for denne pasientgruppen.

Overvekt av menn

Behandling hos fotterapeut er ikke kostbart, men mange i denne pasientgruppen befinner seg i lavere sosioøkonomiske lag av befolkningen. Blå resept ville spart staten for mange penger, ifølge Langeng. Det er en liten overvekt av menn i risikogruppen, ofte enslige og med dårlig personlig hygiene. Føttenes deres gjør hverdagen vanskelig, og til syvende og sist kan det altså ende med amputasjon.

Tidlig diagnose

Elin Langeng har sett nok av stygge eksempler på risikoføtter. Hun driver til daglig egen klinikk, og er med i et tverrfaglig diabetesfotteam på St. Olavs Hospital i Trondheim. De tar gjerne jobben fra kirurgene, å forebygge er bedre enn å amputere, og noe av det aller viktigste er å få konstatert diagnose så tidlig som mulig. Altfor mange går med diabetes i altfor mange år uten å vite det. I sin ytterste konsekvens fører det til at føtter som kunne vært reddet, går tapt.