Anne Mette Bjørkavåg var 14 år da hun fikk diagnosen diabetes type 1.

– Jeg hadde hanglet en periode med dårlig matlyst og veldig tørste. I tillegg var jeg trøtt og irritabel, forteller Bjørkavåg.

Hun raste ned i vekt og flere trodde hun hadde fått en spiseforstyrrelse.

– I ettertid ser jeg at jeg hadde alle symptomer på diabetes. Men den gang visste vi ikke så mye om sykdommen og kjente heller ingen som hadde den, sier hun.

Reagerte allergisk

Mange pasienter med diabetes type 1 bruker i dag en insulinpumpe med kanyle for å stabilisere blodsukkeret. Men for Anne Mette fungerte pumpen dårlig.

– Jeg fikk store allergiske reaksjoner og måtte slutte med pumpen på grunn av  hudreaksjoner og verkebyller, sier Bjørkavåg.

Hun reagerte også på sprøytespissene og gruet seg til å sette det livsviktige insulinet. Etter hver injeksjon fikk hun kløe og svie. På samme tid opplevde Anne Mette at arbeidsplassen hun hadde drevet i 12 år ble avviklet og ektemannen døde brått.

– Det ga noen utfordringer i følelseslivet mitt, noe som igjen virket inn på blodsukkeret og sykdommen, sier hun.

Kontinuerlig måling

Det var diabeteslegen hennes som i fjor høst foreslo at hun kunne søke om å få prøve en såkalt CGM-måler. Bare åtte personer i Norge har så langt fått prøve apparatet, som er blant den nyeste teknologien på markedet. Apparatet måler blodsukkeret kontinuerlig og fungerer ved at en liten sensor opereres inn under huden. Der kan den sitte i tre måneder, før den må byttes ut. Selve senderen festes utenpå huden og kommuniserer via Bluetooth med mobiltelefonen. For Anne Mette har det resultert i en bedre hverdag med sykdommen.

– Sensoren leser av blodsukkeret mitt hvert femte minutt og varsler om det er på vei opp eller ned. Det gir en veldig trygghet. Fra dag én med dette hjelpemiddelet har jeg fått overskuddet og helsen min tilbake, sier hun.


CGM-måler: – Det at jeg kan se om blodsukkeret beveger seg raskt opp eller ned gjør at jeg lettere kan forhindre de høyeste toppene og de laveste svingningene, sier Anne Mette Bjørkavåg.


 

Påvirkes av humøret

– Mange tror at diabetes er en sykdom som bare handler om det man spiser. Men «alt» virker inn på blodsukkeret, også hvordan man har det. Om man er glad, sint eller spent, forklarer Bjørkavåg.

Det fikk hun et godt eksempel på etter at hun hadde begynt å bruke CGM-måleren.

– Jeg skulle til tannlegen og så på målere at blodsukkeret var fint og jevnt. Da jeg parkerte bilen hadde jeg syv i blodsukker, men da jeg kom til venteværelset hadde blodsukkeret doblet seg fordi jeg gruet meg til tannlegebesøket, forteller hun og legger til:

– Mange tenker at det bare er å sette insulin. Det er det ikke! Diabetes er en 24/7-jobb og jeg bruker å si at min bukspyttkjertel er i hodet.

Forebygger skader

Senskader og komplikasjoner rammer hvert år mange av dem som har diabetes.

– Det å ha kontroll på blodsukkeret er utrolig viktig for å forebygge skader, sier Bjørkavåg.

Nå håper hun CGM-målere blir tilbudt alle som ønsker det. Selv vet hun hvor mye det lille apparatet kan bety for livskvaliteten som diabetessyk.

– Det at jeg kan se om blodsukkeret beveger seg raskt opp eller ned gjør at jeg lettere kan forhindre de høyeste toppene og de laveste svingningene, sier hun.

Et jevnere blodsukker gir dessuten mer overskudd, mindre smerter og færre betennelser. Det igjen gjør at hun blir i bedre humør og får en enklere hverdager, forklarer hun.  

Ikke alle får

– Alle som lever med diabetes kan finne minst ett punkt i retningslinjene til Helsedirektoratet som gjør at de har rett på å få CGM, sier Bjørkavåg.

Men hvem som får glede av den nyeste teknologien mener hun styres av tilfeldigheter.

– Dette stoppes av enkeltpersoner i de ulike helseforetakene. Dessverre er viljen og forståelsen av de ulike hjelpemidlene ikke til stede hos alle innkjøpsansvarlige og fagdirektører, og det blir derfor ren «flaks» som avgjør om du får det eller ei.

Diabetes type 1
Diabetes type 1 er en sykdom som skyldes at kroppen ikke produserer insulin. Dette er et hormon vi trenger for å regulerer blodsukkeret. Pasienter med diabetes type 1 må derfor tilføre kunstig insulin gjennom hele livet. De fleste får diagnosen i barne- eller ungdomsårene. Symptomer kan være vekttap, slapphet, tørste og hyppig vannlating. I gamle dager var diabetes en dødelig sykdom, men i dag finnes det gode medisiner. De som har diabetes må ta insulin flere ganger i løpet av dagen, og det er også viktig å måle blodsukkeret jevnlig gjennom hele døgnet. Hvis de tar for mye insulin vil blodsukkeret bli for lavt og de får såkalt «føling» eller hypoglykemi. Ubehandlet kan dette være svært farlig. Får de for lite insulin vil blodsukkeret bli for høyt og det kan oppstå en tilstand som heter ketoacidose. Dette kan være livstruende og pasienten vil trenge rask medisinsk behandling.

Kilde: www.helsebiblioteket.no