Sveriges største diabetesblogger var lei av utallige stikk i fingeren hver eneste dag. Nå gjør hun det smertefritt.
Sofia fikk diabetes type 1 da hun var 15. I dag har hun Sveriges største blogg om diabetes og der deler hun sine erfaringer i det daglige, på det meste har bloggen blitt besøkt av 26 000 lesere på en dag.
Nå har hun fått et nytt glukosemålingssystem som består av en avleser og en sensor som festes på undersiden av overarmen. Sensoren måler glukoseverdiene i vevsvæsken og lagrer informasjonen, i tillegg har hun en håndholdt avleser som hun kan skanne over sensoren for å overføre glukoseverdiene, både de verdiene hun har nå, men også glukoseverdiene for hvert 15. minutt for de siste åtte timene.
– Det beste er at jeg slipper å stikke meg i fingrene. I tillegg får jeg se resultatene på en graf slik at jeg kan følge hvordan blodsukkerverdiene for eksempel har forandret seg i løpet av natten, forteller hun.
Mange fordeler
– Den største fordelen med denne metoden er at det er mye enklere enn de gamle systemene, blant annet kalibrerer den seg selv. Blodsukkernivået er en tilstand som er her og nå. Det er en forsinkelse på cirka fem minutter fra blodet til sensoren og normalt så vet man jo ikke om blodsukkeret er i ferd med å stige eller synke når man måler, så en av de store fordelene er at man ser hvordan verdiene har vært litt bakover i tid.
– Siden man også ser i hvilken retning blodsukkeret er på vei blir det også enklere å planlegge hva man skal gjøre, trene, spise, legge deg på sofaen og avgjøre om det trengs mer eller mindre insulin eller om man trenger å spise litt ekstra, forklarer diabetessykepleier Ulrika Sandgren.
At det blir mye informasjon kan være en utfordring for mange av pasientene i starten når de skal begynne med denne typen målerutstyr:
– Da blir vår viktigste rolle å veilede pasientene, og det gjør vi ganske mye. I starten skjer det ofte med noe tettere kontakt, blant annet via telefon eller via besøk på sykehuset. Dette gjør vi slik at det skal bli enklere for pasientene å tolke resultatene og det er viktig, sier hun.
Etter en periode med tett oppfølging og veledning blir de fleste mye roligere og føler seg langt tryggere enn de var før de begynte med denne målemetoden. Dette gir også en trygghet for pårørende som nå for eksempel kan skanne partneren mens hun sover hvis de opplever at søvnen er urolig.
– På denne måten får vi jo dessuten mye mer data som vi kan analysere og det gjør det langt enklere for oss å hjelpe pasientene på en skikkelig måte. Derfor har dette også forenklet vår, og ikke minst pasientenes hverdag, betydelig og er virkelig noe vi har ventet på. Men dette kan ikke bare deles ut, det krever også opplæring av personalet og veiledning av pasientene.
To heltidsjobber
Sofia skriver stort sett på bloggen hver eneste dag, og der forteller hun om hvordan det er å hanskes med hverdagen med diabetes.
– Å ha diabetes er nærmest som å ha to heltidsjobber for man må ta vare på seg selv hele tiden og det betyr mye planlegging. Jeg kan ikke bare spise et smørbrød eller bestemme meg for å trene uten å tenke meg om, så jeg kan ikke være så spontan som jeg gjerne hadde ønsket. Jeg skulle gjerne sluppet å ha diabetes, men til tross for dette lever jeg et veldig bra liv og har det godt, avslutter Sofia.