Vi skal behandle bedre og forebygge flere nye tilfeller. Bedre behandling vil redusere plagene ved å ha sykdommen og hindre utvikling av diabetiske senkomplikasjoner med store konsekvenser for den enkelte og store kostnader for samfunnet. En rekke gode medikamenter og andre behandlingstiltak er tilgjengelige, men vi trenger bedre organisering og systematikk i anvendelsen av disse tiltakene.

«Eyes on diabetes»

Manglende systematikk i undersøkelser av øyebunnen for tidlig diagnostikk av diabetisk netthinnesykdom er dessverre et godt eksempel. Det er god forskningsdokumentasjon for at slike tiltak beskytter mot utvikling av diabetisk synssvekkelse og blindhet. Forutsetningen er at tidlige forandringer i øyebunnen diagnostiseres og behandles. Slike forandringer gir ingen symptomer og merkes ikke av den enkelte. Helsedirektoratets nye behandlingsretningslinjer for diabetes publisert 16. september i år sier at alle personer med diabetes bør ha regelmessig øyelegeundersøkelse. Likevel har vi ikke systematisk innkalling til slike undersøkelser, ikke systematisk tilbakemelding om funnene til behandlende lege og ikke rapportering til et register som tillater oss oversikt over status i Norge. Et hovedtema for verdens diabetesdag i år er «Eyes on diabetes». La oss bruke anledningen til å etablere systematiske øyebunnsundersøkelser til alle med diagnostisert diabetes i Norge!

En hovedårsak til for tidlig død og redusert levealder ved diabetes er hjerte- og karsykdommer. Ved systematisk kartlegging av risikofaktorer og god behandling av forhøyet kolesterol og blodtrykk kan livet forlenges hos mange med diabetes. I tillegg har vi nå en rekke medikamenter for blodsukkerbehandling som har dokumentert sikkerhet og effekt hos pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Igjen er det altså ikke effektive tiltak det står på, men at pasienter etterspør og helsepersonell kjenner og tilbyr den behandlingen som er godt dokumentert.

Økt risiko hos innvandrere

Av de 40 som hver dag får diabetes i vårt land kommer fem fra innvandrergrupper. Vi har gode undersøkelser som viser at innvandrere til Norge, særlig fra Asia og Midtøsten, har to-tre ganger økt risiko for å få diabetes type 2 sammenliknet med etnisk norske kvinner og menn. I tillegg vet vi at behandlingsmålene nås i mindre grad blant pasienter med innvandrerbakgrunn. Vi trenger derfor et forskningsløft for å forstå hvorfor det er slik og vi trenger å utvikle bedre behandlingsprogrammer som gir disse gruppene like gode resultater som hos etnisk norske.

Bedre tilrettelegging

Risikoen for å utvikle diabetes type 2 kan halveres med et sunt kosthold, fem-ti kilo vektreduksjon hos overvektige og 30 minutter med fysisk aktivitet daglig. Myndighetene må legge bedre til rette for at slike moderate endringer av levevaner blir lett å gjennomføre for den vanlige kvinne og mann.