– Diabetes er en veldig vanlig sykdom i Norge. Det kjente tallmaterialet viser at sykdommen rammer rundt seks prosent av den voksne befolkningen, men sannsynligvis er tallet enda høyere, siden en del pasienter har diabetes uten å vite om det sier, Kåre I. Birkeland som er professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus.

90 prosent av diabetespasientene har diabetes type 2. Denne diabetestypen er en livsstilssykdom som man kan få fordi man er arvelig disponert. I tillegg har gjerne pasientene også en levemåte som bidrar til å øke sjansen for å få denne sykdommen.

– Det typiske er lite fysisk aktivitet og overvekt, men sannsynligvis er det også andre risikofaktorer som er med på å utløse diabetes type 2, tilføyer professoren.

Menn er mest utsatt

De aller vanligste symptomene på diabetes 2 er vannlating, tørste, tretthet og en generelt dårlig almenntilstand.

– Ofte oppdages sykdommen ganske tilfeldig. Da er gjerne blodsukkernivået litt for høyt, men pasientene trenger ikke å ha så mange andre symptomer på sykdom. Forekomsten av diabetes 2 er høyere hos menn enn kvinner. Statistikkene viser at sykdommen er mer utbredt blant de som har lavest utdanning. Vi ser også at enkelte etniske grupper har høyere forekomst av diabetes 2, forklarer Birkeland.

Å fastlå om man er rammet av diabetes 2 er enkelt, og en helt vanlig blodprøve hos fastlegen kan avdekke om man har sykdommen.

De vanligste følgesykdommene

Pasienter med diabetes har to til tre ganger så stor risiko for åreforkalkningssykdommer. Dette er hjerte- og karsykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt og dårlig sirkulasjon i bena. Blodsukkeret er alltid forhøyet ved diabetes, men høyt blodtrykk og høyt kolesterol medvirker til åreforkalkningssykdommen.

– Til sammen utgjør disse tingene og røyking en viktig faktor for økningen i sykdomsrisiko. Når man har undersøkt de som har kommet til behandling for hjerteinfarkt, så viser det seg at nærmere en fjerdedel av dem har diabetes. I tillegg har minst en fjerdedel lett forhøyet blodsukker, noe som betyr at de er i risikosonen for å utvikle diabetes. Derfor er det viktig å ta tak i dette blant hjertepasientene, sier Birkeland.

– I tillegg tror vi at god behandling og forebygging mot diabetes også vil virke gunstig i forhold til hjertesykdommen, tilføyer han.

Nye behandlingsanbefalinger

I høst kom det nye behandlingsanbefalinger for diabetes. Enkelt forklart sier retningslinjene at risikopasienter bør få behandling for alle risikofaktorene; høyt kolesterol, røyking og høyt blodtrykk. Det nye er at vi har fått blodsukkersenkende medikamenter som ikke bare senker blodsukkeret, men også virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Det er viktig at dette nå er tatt inn i de nye retningslinjene slik at denne pasientgruppen får disse medisinene.

– Det aller viktigste er imidlertid at behandlingen ikke er ensidig, siden det aller beste er en helhetlig behandling der man også tar hensyn til risiko i forbindelse med røyking, blodfettstoffer og blodtrykk, avslutter Birkeland.