Av: Trond Geir Jenssen, overlege, professor dr.med
      - ansatt ved Oslo Universitetssykehus og ved UiT, Norges Arktiske Universitet
      - medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet

Diabetes type 1 får man oftest i barne- og ungdomsårene ved at kroppens immunsystem ødelegger insulincellene. I Norge har 28.000 personer denne formen for diabetes. Vi vet ikke helt hvorfor noen får sykdommen og andre ikke, men det har både med arv og miljøfaktorer å gjøre.

Diabetes type 2

Diabetes type 2 skyldes også arv, med sykdommen kommer helst i voksen alder, og da ved overvekt. Noen kan få diabetes type 2 uten å være overvektig. Vi kjenner ikke helt årsaken til at insulincellene blir dårligere, men vi vet at det ikke har med immunsystemet å gjøre.

Sykdommen har et snikende forløp, og påvises ofte bare ved en tilfeldig blodsukkermåling uten at man har symptomer. I Norge estimerer vi at mer enn 300.000 mennesker har diabetes type 2, halvparten av disse vet ikke om det selv.

Forebygging av diabetes

Diabetes type 1 kan ikke forebygges ut fra det vi vet i dag. Diabetes type 2 kan derimot forebygges, eller i alle fall utsettes i mange år ved hjelp av sunn livsførsel. Sunne matvaner og regelmessig mosjon forebygger overvekt og kan utsette diabetes type 2 i årevis.

Vi vet også at søvnforstyrrelser (uregelmessig nattesøvn, og i verste fall pusteproblemer om natten) øker blodsukkeret, og også risiko for hjerte-karsykdom hos mange. Regelmessig og god søvn er kanskje også en faktor som kan utsette diabetes type 2, utenom sunn kost og regelmessig mosjon.

Hva skal man behandle ved diabetes?

Hele hensikten med behandlingen er å utsette seinfølgene av diabetes, først og fremst hjerte-karsykdom, nyreskade, øyeskade og nerveskade i føttene, som kan føre til fotsår. Røyking øker risikoen for alle disse seinfølgene og skal unngås.

God regulering av blodsukkeret forebygger sykdom i nyrene, øynene og de små nervene i føttene, mens god kontroll på blodtrykk og kolesterol forebygger hjerte-karsykdom på kort og lang sikt. Blodsukkerkontrollen virker trolig også gunstig på hjerte og pulsårer, men da på lang sikt etter mer enn 10 år med diabetes.

Seinfølgene vi for sjelden omtaler

Ved diabetes type 1 er det ikke uvanlig at man etter mange år kan merke stive og smertefulle ledd (for eksempel ”frossen skulder”), og også smerter fra hendene med nedsatt bevegelse i fingrene. Dette kan forebygges med fysioterapi.

Mange års forhøyede blodsukker kan også gi skader i kroppens indre nervesystem med plager fra fordøyelseskanalen (forstoppelse, kvalme, oppblåsthet), kronisk betennelse i tannkjøtt, og også forstyrrelser i seksualfunksjonen. Alt dette kan forebygges med god og riktig behandling, men medikamenter er oftest nødvendig.

Medikamentene

Behandling med insulin er alltid nødvendig ved diabetes type 1. Ved diabetes type 2 kan noen klare seg i flere år uten medisin for blodsukkeret.  Men fire av fem personer trenger blodsukkersenkende tabletter, alternativt insulin, og i tillegg blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende tabletter.

En fordel med moderne blodsukkermedikamenter at de ikke gir bivirkninger i form av følinger (lave blodsukker) eller vektøkning. De er derimot dyrere enn eldre blodsukkersenkende medikamenter, men kan likevel være mer egnet for mange pasienter.

Behandling av seinkomplikasjoner utgjør 75 prosent av samfunnets utgifter på diabetes, medikamentene utgjør bare ti prosent av utgiftene. God forebygging av seinkomplikasjonene, med gode medikamenter, er god og rimelig behandling på sikt.