Bjørn Jensen (74) var ute og fisket hummer på Hvaler da han plutselig fikk angina – hjertekramper.

– Når du drar opp tegnene så hører du om du har hummer idet du nærmer deg overflata. Jeg sto og dro dem opp fra dypet, og idet jeg hørte klaps fra hummeren så var plutselig all kraft borte. Det var bare å slippe dem igjen, forteller Jensen.

Han kom til seg selv igjen, og tenkte ikke så mye over smertene i ettertid, annet enn at han skulle få snakket med lege når han var tilbake i Oslo.

Så fikk han et nytt anfall på tur med hunden.

– Plutselig var alle krefter borte igjen. Jeg måtte bare slippe den lille dachsen. Det var veldig kraftfullt, og da fikk jeg tak på en hjertespesialist og ble omgående sendt videre til Ullevål.

Fikk påvist diabetes

Jensen blir satt på behandling med medisiner og blir også rådet til å gjennomgå en bypass-operasjon, for å bedre blodtilførselen til hjertet.

– Dette var noe jeg gruet meg for. Det var i 1983, så det var tidlig. Jeg kunne veldig lite om dette og syntes det hørtes ille ut, men gode krefter på Ullevål overtalte meg, forteller Jensen.

– Jeg ble operert og var på beina igjen etter kort tid.

Tolv år etter anginaanfallene var Jensen hos lege igjen, men denne gangen for en prostatasjekk. Legene oppdaget da at han hadde diabetes type 2.

Sterk sammenheng mellom hjertesykdom og diabetes

Det antas at nærmere 220 000 mennesker lever med diabetes type 2 i Norge i dag. Diabetes i seg selv er en risikofaktor for hjertesykdom, da høyt blodsukker bidrar til forkalkning i årene. Samtidig deler hjertesykdom og diabetes flere risikofaktorer.

– Det er jo sånn at de som har diabetes type 2 har økt risiko for hjertesykdom, men det kan gå begge veier - diabetesen kan komme først og hjertesykdommen kan komme først. Det kommer av at det er en del felles risikofaktorer – dels er det de arvelige og dels er det faktorer i miljøet, som blant annet kosthold og fysisk aktivitet, forteller Kåre Birkeland, professor og overlege ved Oslo Universitetssykehus.

– Av de som har hjertesykdom har nesten halvparten forstyrrelser i blodsukkernivåene, forteller han videre.

Det vil si at nærmere 50 prosent av alle hjertepasienter enten har diabetes eller forstadier til diabetes. Derfor er man i dag opptatt av å ikke bare behandle diabetes, men også redusere risikoen for hjertesykdom hos diabetespasienter.

– Vi er veldig opptatt av at man ikke bare skal tenke på blodsukkeret, men på alle risikofaktorer hos de som har diabetes.

Diabetesmedisiner for hjertehelsen

I tillegg til medisinsk behandling er en sunn livsstil en viktig forebyggende faktor.

– Da gjelder det å følge de vanlige folkehelserådene. Men det er klart at når man får en sykdom så må man behandle den spesifikt, både med livsstilstiltak og med medikamenter. Det er jo hele tiden utvikling, og noe som er nytt de siste årene er medikamenter som ikke bare senker blodsukkeret, men som også forebygger hjertesykdom, sier Birkeland.

Jensen er for tiden selv med i en studie ved Oslo Universitetssykehus, der man tester ut effekten av en diabetesmedisin som også virker forebyggende på hjertesykdom.

Han har de siste 30 årene fått behandling ved sykehus, blant annet med stenter som åpner opp for blodtilførselen til hjertet, tre ganger, men ellers levd godt med medisiner for både diabetes og hjertet.

– Så langt har jeg levd godt på alle måter, og jeg har fått veldig god oppfølging her. Jeg har deltatt i forskning og følt meg trygg hele tiden, forteller Jensen.