- Det var påskeferie og jeg drakk vann og brus nesten ustanselig. En dag vi var på skitur på isen, stoppet jeg ved hvert pilkehull og drakk vann. Jeg kan huske at jeg var enormt sliten og energiløs. Foreldrene mine trodde jeg var en lat unge uten skiinteresse. Dette er Fridas første møte med diabetes type 1. Familien reiste hjem fra påskeferie, og Frida husker hun fikk vansker med å sove. I tillegg begynte hun å kaste opp. Det var bestemoren som fikk mistanke om diabetes, og oppfordret Fridas foreldre til å ta henne med til legen. Det ble tatt mange blodprøver og familien reiste hjem med beskjed om at prøvesvarene ville komme innen en uke. Men dagen etter ringte legen og sa at de måtte møte opp på sykehuset i Bodø umiddelbart.

- Legen sa jeg hadde klart å få i meg rikelig med vann, og derfor unngått dehydrering. Jeg hadde heller ingen skader på indre organer. Hadde vi derimot ventet en uke med å oppsøke hjelp, ville det vært kritisk, forklarer hun.

Ny hverdag

- For en 11-åring var det nok litt spennende med alt som skjedde. Jeg forstod nok ikke alvorlighetsgraden av det hele. Jeg ble på sykehuset i to-tre uker, og måtte også gå på skole på der. I tillegg ble både jeg og foreldrene mine opplært i medisinering. Utviklingen av diabetes skjer noen ganger såpass sakte at symptomene blir diffuse. Man blir litt og litt slappere og litt og litt tørstere. Det kan være vanskelig, både for den som er syk og for de pårørende, å fange opp signaler om at det er alvorlig sykdom på gang.

- Det var først da jeg fikk tilbake matlyst og energi på sykehuset at jeg skjønte hvor slapp jeg hadde vært den siste tiden. Jeg spiste syv brødskiver til frokost på sykehuset hver dag. Kroppen var kjempeglad for endelig å få næring igjen

Frida husker godt at hun var aller mest redd for at hun aldri skulle kunne spise godteri igjen. I dag spiser hun alt hun vil, når hun vil.

- Men fester velges med omhu. Det må være verdt å ha svingende blodsukker i 24 timer etterpå, for at jeg skal gidde. Jeg festet nok ikke mindre enn andre ungdommer, men jeg var mer forsiktig med mengden alkohol, grunnet diabetesen, forteller hun.

Søvn er prekært

- Får jeg ikke nok søvn, vet jeg at jeg har et helvete i vente. Blodsukkeret svinger vanvittig hvis jeg ikke prioriterer nattesøvnen. Diabetes forstyrrer en del i hverdagen. Det er derfor viktig for Frida å holde fast ved rutiner. Hun opplever at det kan være vanskelig for venner og kjente å huske at hun har en kronisk sykdom. Diabetes synes jo ikke utenpå.

- Selv om diabetes ikke kan likestilles med andre alvorlige sykdommer, er det likevel slik at jeg har diabetes 24/7. Det krever mental kapasitet, for man må hele tiden tenke på diabetesen. Det blir et slags instinktivt kontrollbehov.

Vil ikke være koblet til

28-åringen synes hun lever et helt normalt liv med diabetes. Håndtering av sykdommen går på autopilot, og hun er en sporty, sosial student, som mange andre på hennes alder. Hun har bevisst valgt bort hjelpemidler som insulinpumpe og automatisk blodsukkermåler.

- Jeg vil være fri, jeg.

Men hun tenker innimellom på fremtiden.

- Innerst inne bekymrer jeg meg nok litt for fremtiden, selv om jeg prøver å la være å tenke så mye på den. Diabetikere har, som kjent, kortere levetid. I tillegg kan mange kjipe ting skje med kroppen. Hva om jeg må gå igjennom en nyretransplantasjon, eller sitter der med en halv fot om 40 år?

Lav selvfølelse

Frida er opptatt av å fortelle om hvordan det å ikke mestre diabetesen kan gi dårlig selvfølelse. Derfor ønsker hun bredere kunnskap og større forståelse blant leger og syke-
pleiere.

- Vi måler for eksempel langtidsblodsukker (hba1c) jevnlig hos legen. Dette bør ligge på et bestemt nivå for å regnes som tilfredsstillende. Å få et ”dårlig” resultat på en slik måling, og i tillegg få det presentert på tøff måte av en litt uvitende syke-
pleier, gjør noe med selvtilliten. Vi diabetikere legger jo ganske så mye stolthet i disse resultatene, sier hun.
Hennes beste råd til unge, ferske diabetikere er derfor å bli kjent med egen kropp.

- Og husk psyken påvirker blodsukkeret, enten du vil det eller ei. Mange unge skjønner ikke viktigheten av å ta vare på seg selv. Kroppen og hodet kan til tider leve sitt eget liv, uavhengig av om du er flink med kosthold eller ikke, sier hun til slutt.