Profil

Trond Geir Jenssen

Spesialist i indremedisin og nyresykdommer, Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Professor ved UIT, Norges arktiske universitet, Medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet

Alder: 59

Stilling:

  • Overlege ved oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
  • Professor ved UIT, Norges arktiske universitet
  • Medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet

Det medisinske navnet for diabetes er diabetes mellitus. Diabetes betyr “noe som renner gjennom”, og har å gjøre med at høyt blodsukker lager store mengder urin og hyppig vannlating. Ordet “mellitus” viser til at urinen har en søtlig honningaktig smak ved svært høyt blodsukker. Det var slik man diagnostiserte diabetes før man fikk hjelpemidler som kunne måle sukker (glukose) i blod og urin. Derfor har vi beskrivelser av diabetes mellitus mer enn 2000 år tilbake i tid.

To hovedtyper

På folkemunne kalte man tidligere diabetes for “sukkersyke”, men det har vi nå gått bort fra. Vi fokuserer også på blodtrykk og kolesterol ved diabetes. Man deler generelt sett diabetes i to hovedtyper, diabetes type 1 og diabetes type 2, i tillegg til mer sjeldne former slik som svangerskapsdiabetes (diabetes som opptrer hos kvinner under svangerskapet) og diabetes som kommer på grunn av andre sykdommer i stoffskiftet.

Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom, det vil si at man får den fordi kroppen lager antistoffer mot insulin-cellene som sitter i bukspyttkjertelen. Insulin-cellene blir ødelagt, og man må i stedet gi kroppen insulin gjennom sprøytestikk eller pumpenål i huden. Diabetes type 1 opptrer gjerne før voksen alder. Det fins i dag ingen forebyggende behandling mot sykdommen. Et annet eksempel på autoimmun sykdom er revmatoid artritt, hvor antistoffer angriper leddene.

Utvikler i voksen alder

Diabetes type 2 er egentlig en annen type sykdom enn diabetes type 1. Diabetes type 2 utvikler seg helst i voksen alder. Insulin-cellene angripes ikke av antistoffer, men blir mindre effektive over tid. I starten klarer mange å mestre blodsukkeret ved å tilpasse levevanene (kost, mosjon, vektkontroll), andre trenger etter hvert blodsukkersenkende tabletter. Har man diabetes type 2 lenge nok vil mange også trenge behandling med insulin fordi det er så få insulin-celler som fungerer riktig. De har likevel ikke diabetes type 1, de har fortsatt diabetes type 2.

Så mange som 25.000 personer i Norge har diabetes type 1, og ca. 175.000 personer har diabetes type 2. I tillegg har nesten like mange diabetes type 2 uten å vite om det. Symptomene er sparsomme, og det er bare måling av blodsukkeret som vil gi diagnosen. Både diabetes type 1 og type 2 har en viss arvelighet, og den er størst ved diabetes type 2. Dersom du kjenner familien din, vil du også skjønne om du har stor risiko for å få diabetes type 2.

Forebygge seinfølgene

Målet for behandlingen av både diabetes type 1 og type 2 er å forebygge seinfølgene: Skade i nyrene, øynene eller føttenes nervetråder. Beskyttelse mot hjertesykdom og slag er også viktig, og i denne sammenhengen er kontroll av blodtrykk og kolesterol minst like viktig som blodsukkeret. På grunn av bedre behandling ser vi at færre med diabetes får seinfølger enn tidligere, eller de utvikler seinfølgene senere i livet. Beskyttelse mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktig for hjertet og forebygger hjerneslag.

Nødvendig også hos de som ikke har diabetes

Mestring av blodsukkeret er en utfordrende oppgave, spesielt for de som bruker insulin. Det kreves daglige beslutninger opp mot blodsukkeret for å dosere insulin. De fleste mestrer dette beundringsverdig, men det er like fullt en utfordrende oppgave. Det ligger i kortene at man blir sin egen behandler og hverdagsekspert. Dette krever kunnskap om diabetes og behandlingen. Samtidig fins det mange fordommer og mangel på kunnskap i samfunnet om hva personer med diabetes kan og ikke kan gjøre: Spisevaner, fysisk aktivitet, fritidssysler og arbeid. Vår erfaring er at kunnskap om diabetes er nødvendig også hos de som ikke har diabetes. Om noen år kan det dessuten gjelde deg selv.