Du kan melde deg som blodgiver dersom du har fylt 18 år, veier minimum 50 kg, har norsk personnummer, snakker og skriver flytende norsk og er frisk. Selv registrerte blodgivere må være friske i minimum 14 dager før de kan gi blod.

Hva brukes blodet til?

Blodet er kroppens flytende transportorgan. Det består av en tyktflytende og klebrig væske, blodplasma, og av blodceller som flyter i plasmaet.

  • Røde blodceller utgjør størsteparten av blodcellene – de gis blant annet til personer med anemi og de som har lidd store blodtap, for eksempel ofre for trafikkulykker, kvinner som gjennomgår kompliserte fødsler og store blødninger under kirurgiske inngrep.
  • Blodplater er de minste cellene som sirkulerer i blodbanen. De reparerer skader, bekjemper infeksjoner og stopper blødninger. Blodplater gis til pasienter som får cellegiftbehandling og ved sykdommer som forårsaker at pasienten har for lite eller defekte blodplater.
  • Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodcellene ved sentrifugering. Plasma er en strågul væske som består av cirka 90 prosent vann. Blodplasma brukes ved akutte, store blødninger og alvorlige brannskader. Blødere behandles med blodlevringsprotein som utvinnes av plasma.
  • Hvite blodceller er en del av immunforsvaret vårt og blodet som transfunderes skal være filtrert for hvite blodceller ettersom disse kan bære på antistoffer og virus som kan skade mottakeren.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og Store medisinske leksikon.

Dagens situasjon og utfordringer

Norge ligger langt nede i europeisk sammenheng med hensyn til antall blodgivere i forhold til befolkningen. Bare to prosent av den norske befolkningen er blodgivere. Behovet for blodprodukter forventes å øke i kommende år på grunn av aldrende befolkning og medisinske fremskritt som krever medisiner basert på blodprodukter. I tillegg vil annenhver nordmann trenge blodprodukter i løpet av livet.

Vi har i dag i underkant av 100 000 blodgivere. Norge trenger cirka 30 000 flere. Hvert år slutter mellom 15 og 20 tusen blodgivere av naturlige grunner som alder, flytting, medisinbruk, sykdom, reisevirksomhet og lignende. Disse må hvert år erstattes, så det å verve nye givere er en evigvarende oppgave. Blodbankene kan dessuten ikke tappe blodgivere som er registrert ved andre blodbanker ettersom vi ikke har et nasjonalt blodgiverregister. Derfor er det viktig for hver enkel blodbank å ha tilstrekkelig med blodgivere registrert lokalt.

Ved ferier og høytider opplever blodbankene ofte mangel på blod. Antall planlagte operasjoner er vesentlig lavere på grunn av ferieavvikling, men for eksempel på sommeren er det gjerne flere alvorlige ulykker samtidig som mange blodgivere er på ferie. Derfor oppfordrer vi alle som er friske og tappeklare til å gi blod før de tar ferie.

Vårt arbeid

Røde Kors arbeider for å verve blodgivere til alle blodbankene i landet. Vi produserer informasjonsmateriale og driver med informasjonsformidling gjennom ulike kanaler. Over 90 prosent av alle som melder seg som blodgivere i Norge, gjør det via vår informasjons- og rekrutteringsside GiBlod.no. Derfor har vi i sommer og i høst gitt denne portalen en real makeover og tilpasset innholdet til det som publikum etterspør. Vi oppdaterer stadig innholdet på nettsidene basert på både tilbakemeldinger som kommer gjennom brukerne av siden (Fant du det du lette etter?) og aktuelle nyheter. I tillegg arbeider noen av våre lokalforeninger med blodgiververving lokalt. Dette er viktig som informasjonskanal og som bindeledd mellom lokalsamfunn og oss som arbeider med blodgiverrekruttering sentralt. 

Tusener av nordmenn lever i dag fordi noen som DEG tok valget om å bli blodgiver. 

Meld deg som blodgiver på Giblod.no  ❤