Etter mange år med hard og intens trening i toppskiktet har skavankene bygget seg opp og blitt så store at Tufte nå er nødt til å ta flere hensyn. Det gjør at han ikke får trent som han vil for å bli god nok. Derfor velger han å ta et friår fra konkurranser for å bygge opp kroppen fra bunn, og for å være så godt rustet som overhodet mulig til 2019-sesongen, og ikke minst til OL i Tokyo.

– Planen er å få kontroll på kroppen igjen, for så å bygge den opp til nye høyder mot OL i Tokyo. Det er agenda én. Agenda to er å være litt mer familiefar, litt mer bonde og litt mer businessmann, samtidig som jeg trener nesten fullt, men tar pauser fra konkurranser. I 2019 er jeg tilbake for fullt, og forhåpentligvis bedre enn på veldig lenge -  kanskje bedre enn noen gang, sier han smilende.

- Så du tar pause i år for å ta gull i Tokyo?

– Jeg går aldri for medalje, jeg går alltid for å ro litt bedre, men det sier seg vel selv at jeg ikke reiser dit på ferie. 

I 2020 deltar han i et olympisk mesterskap som 44 åring, et valg litt utenom det vanlige.

– Det er vel vanlig å gi seg før man er 40, men hvorfor skal man gi seg med noe man syntes er gøy, og når man mener at man fortsatt kan levere? Vi må fokusere på det vi kan og vil. Det er alt for mange som forteller folk hva de ikke skal. Særlig når det kommer til barn, astma og idrett er dette tilfelle. Fortell de heller hva de kan gjøre, sier roeren.

Flere forholdsregler

I samarbeid med Astma- og Allergiforbundet har Tufte tidligere reist rundt til ulike skoler for å snakke om nettopp dette: At man som ung stadig får beskjed om at astma er en begrensning, og hele tiden får høre hva man ikke kan gjøre, mens det er alt for lite informasjon om hva man faktisk kan gjøre.

– Det er bare tull at man ikke kan drive med aktivitet, ha det gøy å drive med idrett når man har astma og allergi, det handler bare om å finne ut av hvilke medisiner man må bruke, hvordan man må bruke de, og at man må være litt smartere og planlegge litt bedre.

Fikk ikke puste

Selv oppdaget Tufte at han hadde astma på den brutale måten da lungene, under et konkurranseløp i Eton i 2005, klappet sammen og han plutselig ikke fikk puste.

– Etter den hendelsen ble jeg utredet og fikk vite at jeg hadde anstrengelsesastma. Det dreier seg rett og slett om at lungene har fått såpass mye juling at de har blitt oversensitive, så hvis jeg banker til, til og med på medisiner, uten å varme opp fornuftig så skjærer det seg.

Til tross for Tuftes mange medaljeverdige prestasjoner, blant andre fire OL-medaljer og syv VM-medaljer, har faktisk astmaen påvirket han som idrettsutøver, og hindret han i å nå enkelte mål og medaljer.

– Det er for eksempel bare å droppe konkurranser i tidlig juni, for da er jeg kjørt. Da er det pollen og da fungerer jeg bare 70 prosent uansett, og da taper man mange sekunder. Jeg gikk fra å tro at jeg var Superman til å føle meg som en svekling, fordi jeg ikke lenger bare kunne kaste meg ut og gjøre ting jeg hadde lyst til og følte for. Det er klart det er bittert, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg også blitt mer opptatt av hovedmålet og veien dit, i forhold til da jeg var yngre og gjerne ville være med på - og vinne alt.

Bloomberg, Brundtland og Tufte

I 2012 mottok Tufte ELF-prisen. Prisen deles ut årlig til personer som har gjort fremragende arbeid eller bidratt til kompetanseheving omkring luftveishelse. Personer som tidligere har mottatt prisen er blant andre Michael Rubens Blomberg for røykeloven i New York og Gro Harlem Brundtland for rammekonvensjonen for tobakkskontroll. Den olympiske roeren, bonden og businessmannen mottok den så for sitt engasjement omkring viktigheten av sport og aktivitet også hos de som lever med lungesykdommer.

– Da jeg fikk henvendelsen så jeg ikke så nøye på det, men sendte den videre til en amerikaner som sjekket det opp litt nærmere. Han sa at jeg absolutt burde respondere på det, for dette var bra greier. Så vi reiste til Wien på seminaret der, og holdt foredrag for sånn tre-fire tusen leger. Det i seg selv var veldig stort, men da vi så lista over de som hadde mottatt prisen tidligere skjønte vi at det ikke småtteri. Det er klart det er gøy, sier han.

Grunnen til at han ble tildelt prisen var fordi de mente at han motiverte astmatikere til å holde seg aktive til tross for sykdommen. Noe han fortsatt brenner for.

– Jeg kan ikke få sagt det nok – vi må fortelle folk hva de kan gjøre, og ikke fokusere på hva de ikke kan gjøre. Folk henger seg opp i ”ikke” hele tiden, og det er vrient, for vi har ikke bruk for å høre hva vi ikke skal.