- Det er en trend at stadig flere begynner med en glutenfri diett uten at det er gjort en skikkelig utredning i forkant. Hvis man begynner på glutenfri diett på egenhånd, så blir det vanskeligere å finne ut om dette kan være cøliaki senere. Det er flere former for glutensensitivitet og cøliaki er en av dem. I utgangspunktet er cøliaki relativt enkelt å påvise siden vi får objektive funn ved blodprøver og fra vevsprøver fra tynntarm tatt ved av gastroskopi, sier Margit Brottveit som er overlege, PhD og spesialist i fordøyelsesykdommer ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved Oslo universitetssykehus.

Symptomene kan variere veldig, men som oftest går det greit å stille riktig diagnose dersom pasienten lever på glutenholdig kost.

Riktig diagnose

Det er vanskeligere å stille cøliakidiagnose for de som har begynt på glutenfri diett, for da blir oftest blodprøvene normale og forandringene i tynntarmen går tilbake, forklarer Brottveit.

- Glutenfri kost kan ofte også være litt mer næringsfattig enn et normalt kosthold vanligvis er, og inneholder som regel mindre fiber. I tillegg betyr jo en glutenfri hverdag veldig mye planlegging, det er mye enklere å leve på vanlig kost, så det er mange grunner til å ikke begynne på en glutenfri diett på egenhånd, forklarer Brottveit.

Glutenprovokasjon

For en del pasienter som opplever å ikke tåle gluten er det nå opprettet et prosjekt på Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) ved Oslo universitetssykehus. I prosjektet bruker man en metode med glutenprovokasjon og som er dobbelt blind. Det betyr at hverken pasient eller behandler vet om den maten som pasienten får inneholder gluten eller ikke.

- Dette er personer som i utgangspunktet lever glutenfritt. For det første gir vi dem en diett som er lav på FODMAP, noe som betyr at kostholdet ikke inneholder tungt fordøyelige karbohydrater. Så gir vi dem muffins. En uke får de muffins med gluten, en annen uke muffins uten gluten og den siste uken får de muffins som enten er med eller uten, sier Brottveit.

Rekkefølgen er vilkårlig og trekkes ut for hver enkelt pasient. Pasientene fører opp en egen symptomregistrering på et skjema etter hver provokasjon.

- I tillegg tar vi diverse blodprøver for å finne eventuelle allergier eller andre tilstander.

Utredning og forskning

- Vi ser at det er veldig mange flere som mener at de ikke tåler gluten i dag enn det var tidligere, og når Atkinsdietten og lowcarb gikk noe tilbake, så overtok på en måte gluten. Det vi er ute etter i vårt prosjekt er å finne ut om det er substans i sensitiviteten som de oppgir å ha. Vi ser med andre ord om de får en reaksjon på gluten når vi gir det blindt, i tillegg sjekker vi nøye for å finne eventuelle allergiske mekanismer som disse pasientene måtte ha.

Ved RAAO startet de med en forsiktig uttesting i våres, og begynte for alvor i høst. Prosjektet er både et behandlingsprosjekt, men også et forskningsprosjekt.

- Bakgrunnen var at vi skulle få til et utredningsopplegg for denne pasientgruppen, men når vi setter i gang så omfattende undersøkelser som vi gjør, så var det naturlig og også lage dette om til en ordentlig forskningsprotokoll, avslutter Brottveit.