– Mellom to og tre prosent av små barn er allergiske mot kumelk. Mange utvikler toleranse innen skolealder, men før dette er det viktig å være observant på hvordan barnet reagerer på kumelk. Det er viktig å oppsøke lege for å avklare dette, innleder Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi.

Hun forteller at en allergisk reaksjon kan inntreffe fra minutter til flere timer etter inntak av melk. Tegn på allergi spenner fra milde til alvorlige, og kan inkludere hvesing, brekninger, elveblest og fordøyelsesproblemer.

Finn årsaken

– Ved noen tilfeller kan barn som ammes få en reaksjon, selv om man ikke gir dem noe som inneholder kumelk. Det kan hende moren spiser melkeprodukter, og dermed trigges allergien gjennom amming. I slike tilfeller kan det være nødvendig at også mor avstår fra melk og alle produkter av og med melk.

For babyer med kumelkallergi er det viktig å få en fullverdig melkeerstatning. Næringsstoffer fra melk som kalsium, jod og flere vitaminer er viktig for utviklingen til barn.

– Melk er i tillegg en viktig proteinkilde. Man kan få melkeerstatning på blå resept fram til barnet er ti år, og det anbefales å bruke det frem til barnet har fylt tre.

Vær nøye

Ved påvist allergi er det viktig å finne gode erstatningsvarer som kan gi et variert og næringsrikt kosthold.

– Det er naturlig nok viktig å finne sunne alternativer til melkeholdige varer. Ikke server kun syltetøy og juice. Makrell i tomat eller rent kjøttpålegg er gode erstatninger.

Grøttum forteller at det finnes gode substitutter man kan bruke i matlaging. 

– Bruk yoghurt og ostelignende produkter fremstilt av soya, havre eller ris. Man kan få tak i melkefri margarin, eller stek kjøtt i olje istedenfor i smør. Det er mange måter å unngå melk til hverdags, uten å måtte snu kostholdet på hodet. Det kan også være smart å informere barnehage eller skole om allergi, slik at de også er bevisst på hvilke hensyn som må tas for ditt barn.

En viktig forskjell

Melkeallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse tåler man melkeprotein, men ikke melkesukker.

– Dette er ikke farlig, men gir ubehag ved inntak av visse melkeprodukter. Morsmelk inneholder store mengder laktose, så de aller aller fleste tåler laktose som barn. Man vil først og fremst få mage- og tarmsymptomer, og laktoseintoleranse utvikles først hos større barn og voksne.

Dette står i kontrast til allergi, der man kan bli alvorlig syk av en liten mengde av maten.

– Laktosefrie produkter er ikke nødvendigvis uten melkeprotein, og det er derfor viktig å finne ut hva i melken man reagerer på. Det anbefales å gi babyen forskjellige matvarer i tillegg til amming fra den er seks måneder gammel. Dette gjør det enklere å kartlegge eventuelle plager, og studier viser at dette også kan motvirke allergi hos barn.