Det går en matallergibølge over landet. Allergivennlig mat er blitt trendy, og gluten- og laktosefri mat markedsføres som sunt og slankende. Det har gitt ny grobunn for useriøse aktører som tilbyr tester der selv folk helt uten symptomer risikerer å få merkelappen matoverfølsom. Dessverre har den nye bølgen bidratt til å befeste et inntrykk av at matoverfølsomhet ikke er noe man behøver å ta på alvor. Det er svært uheldig.

- Hverken matallergi eller matoverfølsomhet lar seg diagnostisere gjennom en enkel blodtest.

Matallergi og matoverfølsomhet anslås å forekomme hos to til tre prosent av alle voksne og fem til åtte prosent av små barn. Dette er reaksjoner på mat som lar seg påvise med objektive metoder slik som reell matallergi, cøliaki eller laktoseintoleranse. Langt flere mener de har helseproblemer knyttet til mat, og tallene er derfor trolig ikke representative for alle former for matreaksjoner.

Alvorlig og sammensatt problemstilling

Blant dem med matallergier, særlig barn, finnes det enkelte som kan få livstruende reaksjoner på selv små mengder av et allergen, for eksempel egg eller nøtter. Ved overfølsomhet er symptomene gjerne ikke like alvorlige. Det betyr imidlertid ikke at denne gruppen ikke skal tas på alvor, da matoverfølsomhet kan gi langvarige plager og nedsatt livskvalitet. Grundig utredning er viktig, ikke minst for å avsløre om mageproblemene eventuelt kan skyldes andre underliggende årsaker.

Hverken matallergi eller matoverfølsomhet lar seg diagnostisere gjennom en enkel blodtest. Det krever som regel flere ulike typer testing, sykehistorie og god medisinsk og ernæringsmessig kunnskap. Dessverre er ikke offentlige utredningstilbud like tilgjengelig, eller kapasiteten god nok, over alt i landet. Mange opplever å bli kasteballer i systemet og tyr til useriøse aktører eller selvdiagnostisering. Uheldige dietter og feilernæring kan fort bli resultatet, hvilket er spesielt problematisk hos barn.

Fokus og positiv utvikling

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mener likevel at helseproblemer knyttet til mat ikke må avvises selv om det ikke dreier seg om påviselig matallergi eller matintoleranse. NAAF har vært en pådriver for at de regionale og tverrfaglige sentrene for astma, allergi og overfølsomhet, som skal opp og stå i alle helseregioner, skal ha utredning av barn og voksne med symptomer på matoverfølsomhet som en viktig oppgave. Det er gledelig at helseregion vest og sør-øst er godt i gang med et slikt tilbud.

Positivt er det også at det har kommet stadig strengere krav til merking av mat. Gjennom nye EU-forskrifter er serveringsbransjen nå pålagt å merke, skriftlig og tydelig, all mat som inneholder de 14 merkepliktige allergenene. Dette har NAAF jobbet for lenge. Kunnskap og god informasjon om matallergi, blant mataktører og befolkningen for øvrig, er viktig for å skape størst mulig trygghet, og hindre isolasjon, hos en gruppe som kan få alvorlige reaksjoner på visse typer mat. Sommeren 2015 så dessverre en trend hos enkelte medier til å svartmale denne ordningen. NAAF håper alle, både bransje og forbrukere, etter hvert innser at det er en god og riktig ordning.  

Ikke undergrave tillit og respekt

Det er synd når alternativtilbudet da bidrar til å undergrave behovet for tillit til det offentlige helsevesenet og at allergimattrenden er med på å sykeliggjøre selv det minste ubehag i magen. Ikke alt som rumler kan få en diagnose.

Det må være slik at en person med allergi selv må bære hovedansvaret for å leve med sin allergi, men resten av samfunnet bør kunne forventes å ta berettige hensyn og vise respekt. Særlig fordi allergi på generell basis øker over hele verden.