I advent og jul koser vi oss mer med mat og drikke, vi går på julebord og julebesøk – ja, det bugner av fristelser rundt oss på alle kanter. Hva så om man har allergi mot visse typer mat? «Verstingen» i jula må vel kunne sies å være nøtter. Jeg vil våge påstanden om at hasselnøtt er Norges nasjonalallergi. Når 10-15 prosent av en million pollenallergikere reagerer på hasselnøtt sier det seg selv at nøtteallergi berører store deler av befolkningen. Noen har milde reaksjoner, andre mer alvorlige. Til og med livstruende.

Utfordringen er at nøtter skjuler seg i svær mange matvarer og retter. Prøv å finn en sjokolade eller kjeks som ikke inneholde nøtter eller «spor av nøtter». Det er ikke lett. LHL Astma og allergi oppfordrer derfor leserne til å begrense bruken av nøtter i julebaksten. Bytt ut nøtter med gresskarkjerne eller solsikkefrø i kakene, og bruk ristet havregryn eller brødsmuler som strøssel på desserter og kaker istedenfor hakkede mandler og nøtter. Det skal ikke så mye til for å tilpasse tradisjonell julemat til å bli mer allergivennlig. «Tre nøtter til Askepott» kan fortsatt nytes på skjerm, men dropp nøttene i maten.

Laktosefrie alternativer

Hva så med julegrøt av melk med mandel? Ved melkeallergi må all melk unngås, det er mer utfordrende og krever bedre tilrettelegging. Små barn med melkeallergi får fullverdig melkeerstatning fra apotek på blå resept. Det er viktig for å sikre et fullverdig kosthold i en periode som er viktig for vekst og utvikling. Til julegrøten kan man bruke alternativ til melk av havre, ris eller soya. Mandelen byttes med en hvit bønne eller linse.

Ikke-allergiske matreaksjoner er vel så utbredt. Vanligst er laktoseintoleranse. Hele 80-90 prosent av verdens befolkning tåler ikke laktose i voksen alder. I Norge er forekomsten mye lavere. Hvis du har laktoseintoleranse reagerer du på melkesukkeret, mens de som har melkeallergi ikke tåler melkeproteinet. Ved laktoseintoleranse er det først og fremst de søte meieriproduktene som må unngås. Brunost, iskrem, risengrynsgrøt, krem og hvite sauser er eksempler på dette. Laktoseintoleranse er mengdeavhengig så de fleste tåler cirka et halvt glass melk fordelt ut over dagen. Det er i dag et godt utvalg laktosereduserte og laktosefrie produkter på markedet, til og med laktosefri risengrynsgrøt og iskrem er å få i dagligvarebutikken.

LavFODMAP

Irritabel tarm syndrom (IBS) er en annen tilstand som er vanlig og anslås å ramme mellom 8-25 prosent av den norske befolkningen. De mest typiske symptomene er oppblåst mage, diare eller forstoppelse og gjerne magesmerter. Et regelmessig liv med nok søvn, minst mulig stress, samt faste måltider kan være av betydning for mange. LHL Astma og allergi gir råd om at små og hyppige måltider kan være bedre enn få og store måltider. Prøv ut matvarer for å se om de stadig medfører plager før de fjernes fra kosten for å unngå strengere diett enn nødvendig. Mange kan reagere på kaffe, alkohol og kullsyreholdige drikke.

De siste årene har mange med IBS fått råd om å spise matvarer med såkalt lavFODMAP. Det går kort oppsummert ut på å begrense inntak av tungt fordøyelige karbohydrater. Bytt ut mat med høy FODMAP som epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, store mengder tørket, frukt og fruktjuice med lavFODMAP-alternativene bananer, blåbær, druer, bringebær og honningmelon. Av grønnsaker viser det seg at agurk, gulrot, grønne salater, paprika, poteter, spinat, tomat og oliven har lavere FODMAP enn asparges, blomkål, belgfrukter, kål, løk og hvitløk. Lignende byttelister finns for korn, meieriprodukter, også videre. Et siste tips: velg bort sitrus og julestjerne - mange får luftveisplager av dem.