– Det er ingen som vet nøyaktig hvorfor man utvikler en allergi, men matallergi skyldes en overreaksjon fra immunforsvaret som feilaktig oppfatter enkelte proteiner i maten som skadelige, forteller Helle Grøttum, generalsekretær  i LHL Astma og allergi. Andre unormale reaksjoner på mat er matintoleranse, eksempelvis laktoseintoleranse og cøliaki. Da er det henholdsvis melkesukker og gluten man ikke tåler.

Tarmsystemet får da nedsatt evne til å bryte ned bestanddelene i maten, noe som gir ubehag, fordøyelsesbesvær og dårlig næringsopptak.

– For matallergikere må man som oftest kutte ut all mat som gir reaksjoner, ved intoleranse kan det holde å begrense mengden.

Vit hva maten inneholder

Grøttum sier at det allikevel er fullt mulig å leve godt med en matallergi eller intoleranse så lenge man planlegger hverdagen sin.

– Det er viktig å være klar over nøyaktig hva maten består av. For familier med matallergikere er det viktig å være bevisst ved innkjøp, slik at basisretter enkelt kan tilberedes slik at alle kan få det samme.

Grøttum forteller at man kan gjøre mange grep for å tilrettelegge måltidene.

– Man kan for eksempel bruke margarin uten melk, steke med matolje i stedet for smør, og velge krydderblandinger og buljong uten gluten og melkepulver. Det finnes i dag langt flere, bedre og billigere erstatningsprodukter enn det gjorde for noen år siden.


Forebygging skjer tidlig

Grøttum forteller at man i utgangspunktet ikke kan behandle allergi, annet enn å unngå det man ikke tåler. Forebygging er allikevel mulig i tidlig alder.

– Nyere forskning tyder på at barn fra fire til seks måneder bør få nye matvarer i tillegg til morsmelk. Eksponering ser ut til å forebygge allergi. Hvis man mistenker at barnet reagerer på en matvare, er det en god idé å føre kostdagbok. Her kan man noterer ned hva man spiser og hvilke reaksjoner det gir.
 

Høytid for kryssallergi

Kryssallergi oppstår når man får en reaksjon på noe med tilnærmet lik proteinstruktur som det man opprinnelig er allergisk mot. 

– Vi ser høyere forekomst av kryssallergi om våren, forteller Grethe Amdal, helsefaglig rådgiver i LHL.

– 80 prosent av alle med bjørkepollen-allergi reagerer også på en eller flere matvarer. Vi ser særlig da at proteinfamilien i steinfrukter og rotfrukter trigger en allergisk reaksjon. Lateksallergikere kan også oppleve kryssreaksjon ved inntak av forskjellige typer frukt.
 

Reduser risiko selv

Amdal opplyser om at det finnes tabeller på nettet som hjelper en å kartlegge hva forskjellige allergier kan gi kryssreaksjon med.

– Det er individuelt hva man reagerer på, men dette kan gi gode føringer.

Proteinstrukturen i mat kan endre seg under oppvarming. Derfor kan det være smart å prøve matvaren i forskjellige former.

– Det kan hende man ikke reagerer på en kokt, bakt eller hermetisert versjon av maten. For frukt kan det hjelpe å skrelle, dele opp og lufte før man spiser det. Man kan også prøve forskjellige sorter i samme familie.