Av: Helle Stordrange Grøttum, Generalsekretær, LHL Astma og allergi

Verdens Helseorganisasjon (WHO) rapporterer at forurenset uteluft fra trafikkerte veier er sterkt knyttet til forekomst av akutte og kroniske luftveissykdommer, som astma og kols. Partikler fra veistøv og forbrenningspartikler fra eksos og vedfyring er assosiert med helseskade.

Svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx), som er de vanligste komponentene i eksosen fra kjøretøy, kan påvirke lungefunksjonen og irritere luftveiene. Dette fører i sin tur til hosting, slimdannelse, forverring av astma og økt forekomst av bronkitt.

Barn er mest utsatt

Barn puster inn flere ganger per minutt enn voksne, fordi de har lunger som vokser. Barn er også lavere, og dermed nærmere bakken der forurensingen er høyest, og får derfor i seg mer forurenset luft.

Forskning viser at 20  prosent av barn i Oslo er rammet av astma ved ti års alder. På landsbasis rapporteres at omkring ti til tolv prosent av alle skolebarn og ni prosent av voksne har astma.

En rapport publisert i The Lancet, viser at ni millioner dødsfall på verdensbasis i 2015 tilskrives forurensning. I Norge utgjør dette 2 265 dødsfall.

Hva kan du selv gjøre?

Gå i sidegatene: Styr unna gang- eller sykkelveier som ligger tett inntil trafikkerte veier når du skal trene eller ut på tur.

Opp fra bakken: Bær barnet på armen eller i bæremeis hvis du beveger deg langs trafikkerte veier. Bruk barnesete på sykkel, istedenfor sykkelvogn. Da kommer barnet høyere opp fra bakkenivå der konsentrasjonen av forurensningen er størst.

Opp i høyden: Legg uteaktiviteter til høyereliggende områder, hvor konsentrasjonen av forurenset luft er lavere.

Pust gjennom nesen, den fungerer som et filter for de største partiklene.

Unngå rushtiden - hvis mulig. Forurensingen er som regel verst på de mest trafikkerte tidspunktene på døgnet

Langsiktige tiltak

Tiltak for bedre uteluft i byen vil forbygge astma og lungeplager hos barn og voksne. Antall legebesøk og innleggelser, utgifter til medisiner og sykefravær vil gå opp eller ned avhengig av luftkvalitet. Det vil derfor være god samfunnsøkonomi, og et viktig tiltak for folkehelsa, å begrense forurensningen.

Biltrafikken og utslipp fra båter i havn på kalde dager med fare for luftforurensning må ned. Veistøv må fjernes ved hyppig feiing og vask av veibanen. Gode og rimelige kollektivtilbud må prioriteres slik at det er lett å la bilen stå. 

Barn, ungdom og voksne med kroniske luftveissykdommer, og spesielt astma og kols, tåler kulden dårligere enn andre.

Å puste inn kald luft fører til avkjøling av luftveiene og påfølgende irritasjon i slimhinnen, spesielt for dem som allerede har luftveisplager. Ved å puste gjennom et skjerf, en høy jakkekrave, en buff eller et annet plagg foran nese og munn, blir luften man puster inn både litt varmere og litt fuktigere og man kan unngå pusteproblemer. Det finnes også ulike hjelpemidler som kan bruke for å varme opp lufta, som ulike varmemasker. Det er imidlertid ingen bestemt nedre temperaturgrense for når man kan oppholde seg utendørs. Om luftkvaliteten er god og luftfuktigheten lav, kan man godt være aktiv ute. Det er også fullt mulig å trene i kulden. Intensiteten bør selvsagt være lavere enn ellers, og det er viktig å varme opp lengre og roligere enn normalt. Skiforbundet har minus 15 som kuldegrense for konkurranser.

God luftkvalitet gir god livskvalitet

Det er ingen fasit på hvor kaldt det må være før barna må holdes inne. Foreldre må selv vurdere dette ut fra barnets alder og sykdomstilstand. Man må også ta med i betraktningen at vind gjør at det oppleves kaldere enn hva gradestokken faktisk viser.

Barn i barnehage som har luftveisproblemer kan være de siste som slippes ut og de første som tas inn for å begrense tiden ute på kjølige dager. Disse barna kan også bruke kuldebeskyttelse for å unngå plager med pusten. Småbarn som sover ute må være under oppsyn og sjekkes regelmessig om de er gode og varme. Fordi det er kaldere ned mot bakken og fordi barn taper kroppsvarme lettere enn voksne, anbefales det ikke at de sover ute om det er kaldere enn minus ti grader.