FAKTA

Edwin Chadwick (1800-1890) ble adlet for sitt arbeid for verdens første folkehelselov vedtatt av Storbritannias parlamentet 1848.

Norge fulgte med «Sundhetsloven» i 1860. Formålet var å regulere viktige forutsetninger for helse:

  1. Tørr byggegrunn og tørre boliger.
  2. Godt renhold og riktig ventilasjon.
  3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys.
  4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved godt materialvalg og utforming av interiør og inventar.
  5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon.
  6. Rikelig tilgang på godt, rent vann.

Svikter ett eller fler av kravene, skapes mer uhelse enn det er mulig å rette opp med medisinsk behandling. Ulikhet i helse er forbundet med boligstandard. I dårlig isolerte hus uten fuktsperre og med ineffektive varmesystemer øker sykdom og dødelighet. God oppvarming og isolasjon gir bedre helse. Men for mye «komfortabel» varme senker hvilestoffskiftet og kan bidra til mer fedme, astma, allergi og unødig høyt energiforbruk.

Trangboddhet øker luftveisinfeksjoner og svekker helse. Tilstrekkelig ventilasjon er særlig viktig ved trangboddhet. Økt kunnskap og å unngå fukt, mugg og teppegulv gir bedre astmakontroll. I byer med høye boligpriser tvinges familier inn i leiligheter som er for små. I levekårsundersøkelsen (SSB) Oslo 2012 anga 11 prosent at de bodde trangt mot 6 prosent i Norge totalt.

Trangboddhet

Vi ventilerer for å få inn ren og frisk luft, fjerne fuktighet, lukt, gasser, partikler og annen luftbåren forurensning og unngå at det blir for varmt. Forurensning på flater fjerner vi med renhold. Sterke forurensningskilder kaster vi ut eller kapsler inn. Interiør og innredning bør være lett å holde ren. Bruk tørre eller fuktige mikrofiberkluter. Unngå teppegulv og store mengder av tekstile kosedyr, særlig på barnerommet.

Moderne kvalitetsbygg har god isolasjon og tett fuktsperre for å unngå trekk, varmetap og at inneluft lekker ut i ytterveggen hvor den kan kjøles, kondensere og gi fuktskader. Vi er avhengig av installasjoner som sikrer tilstrekkelig ventilasjon.

Fuktproblemer

Fukt i bygninger øker hyppighet av luftveisinfeksjoner, sykelighet av astma, bronkitt, kronisk bronkitt og irritasjon i luftveiene med 50 prosent. Hodepine og trøtthet øker, konsentrasjonsevne og læring svekkes.

Varmekilder er viktig for inneklima og helse. Fyring kan forurense både inne og ute.

Halvparten av boligene har fuktproblemer. 20 prosent av sykdommene kunne vært unngått hvis alle boliger var tørre. I USA er det beregnet at 21 prosent av astmatilfellene skyldes boligfukt. I tillegg kommer effektene av fukt i skoler, barnehager, syke- og pleieinstitusjoner og yrkesbygg. 

Global oppvarming øker nedbør og bygningsskader, særlig på Vestlandet. Vi må styrke forebyggende tiltak på bygninger og lokalmiljø gjennom bedre regulering, prosjektering, utførelse og utbedring av forholdene. 

Teknisk krevende

Eldre bygårder utført i tegl og mur bør isoleres utvendig for å få fuktsperren tett og unngå kondens og fukt i isolasjonen. Vi ønsker ikke å pakke inn vakre bygninger, men det er risikabelt og teknisk krevende å etterisolere innvendig. Det gjelder også innredning av loftsrom i gamle tørkeloft.

Varmekilder er viktig for inneklima og helse. Fyring kan forurense både inne og ute. Moderne rentbrennende, energieffektive ovner reduserer energiforbruk og forurensning. Elektriske konveksjonsovner («luftvarme») bør erstattes av store lavtemperatur radiatorer (mest «strålevarme») som både kan gi bedre inneklima og lavere energiforbruk.

Lavenergibygg

Dagslys og utsyn kan bli for dårlig i lavenergibygg med små vindusarealer og dype vinduskarmer. Dagslys om morgenen vekker oss ved å blokkere melatonin fra epifysen. Når sollyset rødmer bort om kvelden dannes på nytt melatonin som lar oss få sove.

Slik styres vår biologiske klokke og døgnrytme. Hvit LED-belysning og – skjermer i TV, PC og mobiltelefoner kan blokkere normal dannelse av melatonin. Forstyrret døgnrytme svekker helse, produktivitet og læring, og øker fare for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse.