Det er individuelt hva den enkelte reagerer på, men det er ofte svært lave doser som skal til. De fleste forteller at parfymer og parfymerte produkter er mest plagsomme, fordi disse finnes overalt, og brukes av nesten alle.

Irritanter som ofte gir reaksjoner:

  • Parfymer
  • Tobakksrøyk
  • Rengjøringsmidler
  • Bensin
  • Løsemidler
  • Eksos
  • Malingsduft
  • Bonevoks
  • Plantevern
  • Dårlig ventilasjonsluft
  • Formaldehyde
  • Muggsopp
  • Ulike matvarer
  • Enkelte medisiner
  • Nye produkter (F.eks klær og interiør)


Eksponering kan føre til mange individuelle og sammensatte plager for de utsatte. De aller vanligste er at man føler en ekstrem uforklarlig tretthet, og man kan ofte føle utmattelse og kraftløshet. Det kan også forekomme hodepine, puste- og luftveisproblemer, øyeirritasjon, kvalme og svimmelhet, samt problemer i mage og tarm samt svimmelhet og smerter I muskler og ledd. Noen kan til og med oppleve problemer med hukommelse og konsentrasjon. 

Fakta og tips:

  • Det finnes ikke noe konkret tall på hvor mange rammede det finnes. Grunnet mangel på godkjent diagnose og diagnosekode i Norge er trolig mørketallet stort.
  • Roma-Resolusjonen anslår internasjonalt at mellom 3-9 prosent av befolkningen er rammet I varierende grad.
  • Velg parfymefrie produkter til egen kroppspleie, rengjøring og klesvask
  • Unngå duftlys og luftfriskere

Bevissthetstap og kortvarige besvimelser forekommer også. 
Symptomene kan øke med tiden, og antall stoffer som utløser reaksjoner kan også øke, spesielt om personen fortsetter å eksponere seg over tid.  “Flere forteller at de opplever at reaksjonene ”roer seg litt” om de over tid klarer å unngå det som utløser symptomer”, forteller Mette Kalleberg, leder for Forbund for Kjemisk Miljøintoleranse. 
Hun forteller at Professor Kjell Aas skriver at kjemisk miljøintoleranse kjennetegnes med de noen karakteristiske kriterier.

Kjemisk miljøintoleranse er en kronisk tilstand, hvor symptomene bedres eller forsvinner når årsakene fjernes. Lidensen opptrer i flere ulike organsystemer, og livskvaliteten ble for de rammed på en internasjonal konferanse I 2015 anslått til å være lavere enn hos pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom.

Hvilke konsekvenser får dette for de rammede?


Kjemisk miljøintoleranse kan begrense og isolere den som er rammet i alvorlig grad. Flere blir helt eller delvis arbeidsuføre. Enkelte kan ta svært høye kortisondoser, men det gir uforholdsmessig store bivirkninger. Det sosiale livet må derfor organiseres meget nøye, det å oppholde seg i offentlige rom med mange mennesker blir for mange vanskelig/umulig. Derfor regnes de for miljøhemmede.

Miljøhemmede har ofte store problemer med å ferdes i alle offentlige rom (eks. skoler, studieplasser, barnehager, helseinstitusjoner, 
kollektivtransport, butikker, apotek, handlesentra, arbeidslokaler, kafé, m.m.) i og rundt eget hjem, hvis det finnes avgassinger fra nytt bygningsmateriell og 
interiør, naboer som henger ut parfymert klesvask i nærheten, eller noen røyker på en nabobalkong. 
Når reaksjonene trer i kraft orker oftest den rammede ikke annet enn å sove/hvile. 
Etter hvert blir mange så utslitt at de ikke lenger orker hverdagens stress med alle hverdagskjemikaliene som finnes. Tanken på at ”farer kan lure rundt hvert hjørne” kan bli overveldende. 
Mangel på forståelse kan også gi den rammede en opplevelse av å ikke helt bli trodd på. En slik kronisk sykdom kan tilslutt føre til konflikter i familien, på jobben og i vennekretsen. 


Hvordan behandle?


Det finnes pr. 2015 ingen kjent behandling i helsevesenet. 
Det viktigste rådet er derfor: Unngå de irritantene som gir reaksjoner i størst mulig grad. De fleste opplever at gjentatte eksponeringer mot utløsende kjemikalier fører til forverring av plagene. 


Hva kan DU gjøre?

Unngå parfymer og parfymerte produkter generelt, men spesielt hvis du skal på steder som skoler, barnehager og i ulike deler av helsevesenet. 
Husk: Et medmenneske kan reagere på din parfyme.