Av Roald Bolle, overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø

Livsstilen til den enkelte og kvaliteten og tilgjengeligheten av helsetjenester spiller også en rolle for hvilke byrder sykdommen påfører. De vanligste symptomene ved allergi gir seg til kjenne i huden, øyne og nese (”høysnue”), bronkier (astma) og i mage-tarm. Men helt tilsvarende symptomer og plager kan oppstå uten at allergi spiller noen som helst rolle. Da vil heller ikke allergiprøver gi utslag, og pasienten kan bli forvirret: «Jeg er jo allergisk».

Plager kan mistolkes

Det kan altså være flere årsaker til ett og samme symptom, til en og samme plage. Siden symptomer kan føles i så mange ulike organer, er det lett å forstå at plager som primært er psykiske, men som føles i ett eller flere organer, kan mistolkes som allergiske.

Vi tåler jo det meste, men til slutt kan det blir så mye at det renner over. Og da kommer symptomene eller plagene.

Astma kan forverres av mange faktorer: allergi, dyrehår, pollen, husstøvmidd, muggsopper, matvarer,  anstrengelse, kulde, luftveisinfeksjoner, uspesifikke irritanter som for eksempel tobakksrøyk, bålrøyk, eksos, parfyme, rengjøringsmidler, og en rekke kjemiske stoffer og også psykiske påkjenninger.

Flere av de nevnte faktorene finnes i innemiljøet. Fuktskader gir muggsoppvekst, der muggsoppsporer og mykotoksiner (giftstoffer fra muggsopper) kan forverre astma og gi hodepine og mer diffuse plager. Men siden både hodepine, trøtthet og mange uspesifikke plager er så vanlige, kan innemiljøet ufortjent få skylden.

Et sunt inneklima er mer enn bare ren luft. Når kvaliteten av inneklimaet skal vurderes, er det lurt å ta utgangspunkt i disse fem eller syv faktorene som følger, og som baserer seg på hvordan Verdens Helseorganisasjon har definert inneklima. Atmosfæriske faktorer (det som har med luft å gjøre), termiske (temperatur, trekk), akustiske (lyd, støy), aktiniske (lys, stråling) og mekaniske (blant annet arbeidsstilling). I tillegg til disse fem bør man også vurdere disse to: estetiske og psykososiale faktorer. Hvordan du trives spiller en rolle, samt hvordan arbeidsplass og hjem er innredet, og hvordan arbeidsoppgaver og kolleger er.

Et bedre inneklima

Vi har alle en toleransegrense for påkjenninger av fysisk og psykisk art. Populært kan det illustreres med ei tønne. Hos noen er tønna liten, hos andre større. I den fylles ting vi omgir oss med. Noe er der fra før – din konstitusjon og psyke. Så kommer dyrehår, støv, tobakksrøyk, parfyme og så videre.

Behandlingen av allergi er jo først og fremst sanering; bort med allergenet der det er mulig.

Vi tåler jo det meste, men til slutt kan det blir så mye at det renner over. Og da kommer symptomene eller plagene. Hos en som har sterk allergi, kan selv bare en svært liten mengde av et allergen få symptomene fram; det kan til og med bli et allergisk sjokk. For eksempel av et vepsestikk, et medikament eller noe i maten.

Bort med allergenet

Dersom en plage har med allergi å gjøre, er det selvsagt lurt å vite hvilket allergen eller hvilke allergener som er årsaken. Ved å holde seg borte fra disse, kan de jo heller ikke utløse symptomer. Diagnostisering av allergi skjer gjennom anamnesen (sykehistorien), hudtester og/eller blodprøver.

Behandlingen av allergi er jo først og fremst sanering; bort med allergenet der det er mulig. Den medikamentelle behandlingen avhenger av hvilke organer som er angrepet. Mot visse allergier, spesielt pollenallergi, kan det også gis spesifikk immunterapi.