– Om vinteren blir luftkvaliteten i norske byer og tettsteder merkbart dårligere. Det er blant annet fordi vi da får utslipp av forurensende «sesong-stoffer» fra vedfyring og piggdekkbruk, forklarer Dag Tønnesen, seniorforsker i Norsk institutt for luftforsknings, (NILU) avdeling for by og industri.

Hva er det som forurenser byene våre?

Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOX). Dette er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.

En annen viktig forurensningstype er svevestøv, som deles inn etter størrelse. PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer, og lokale kilder er vedfyring om vinteren, veistøv og eksos. PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, med veistøv fra piggdekkbruk som hovedkilde. Noe kommer også fra eksos og vedfyring.

– Vi kjører bil hele året, men om vinteren bruker vi i tillegg piggdekk, og vi fyrer med ved når det blir kaldt, forklarer Tønnesen. – Dermed stiger svevestøvnivåene, og i tillegg slipper kalde bilmotorer i kuldegrader ut litt mer NO2 enn ellers.

Dag Tønnesen er seniorforsker i Norsk institutt for luftforsknings, (NILU) avdeling for by og industri. Foto: Ingar Næss

 

Kulda jobber mot oss

Tønnesen kan også fortelle at meteorologi også spiller en stor rolle for luftkvaliteten, og vinteren er den verste årstiden når det gjelder luftforurensning. Det er fordi vi da oftere opplever værtyper som gjør at konsentrasjonene av forurensende stoffer i lufta blir høyere.

Om vinteren kan det oppstå såkalt «inversjon» over lengre tid, et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i atmosfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere nettopp i den delen av luftlaget der folk flest oppholder seg.

Været kan også bidra til brå endringer i forurensningsmengdene i lufta. Hvis det for eksempel begynner å regne tar nedbøren med seg mesteparten av svevestøvpartiklene ned mot bakken og holder det der – helt til det tørker og kan virvles opp igjen av vindkast eller passerende trafikk.

Hvor måler vi luftforurensningen?

Rundt omkring i norske byer står det målestasjoner for luftkvalitet. De veinære stasjonene måler i hovedsak forurensning fra trafikken, og er derfor plassert nær veier. Bybakgrunnsstasjonene skal derimot stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, etc.). I noen boligområder står det også såkalte «industripåvirkede» målestasjoner. De fanger opp eventuell luftforurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.

Disse målestasjonene måler luftkvaliteten kontinuerlig, 365 dager i året. Hver time hentes det ut data som viser nivåene for den foregående timen. Disse opplysningene legges ut på portalen luftkvalitet.info. Informasjonen er spesielt viktig for de som lever med sykdommer som kan forverres av høy luftforurensning, for eksempel luftveis-, hjerte- og karsykdommer. Over tid kan dårlig luftkvalitet også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse.

Målestasjonene for luftkvalitet plasseres og måler slik det er beskrevet i Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008. Målingene brukes til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene, kort forklart regler for hvor mye forurensning som er tillatt i løpet av en gitt periode slik at vi skal kunne puste ren og trygg luft.

Hva skjer når luftkvalitetsvarselet lyser rødt?

Ulike byer har ulike luftforurensningsproblemer. Dermed varierer det hva slags tiltak som benyttes for å redusere forurensningen.

– Hvis vi bruker Oslo som eksempel, vet vi at vi har utfordringer med både svevestøv og NO2. Dermed inneholder tiltakspakken til Oslo kommune både langsiktige tiltak, for eksempel piggdekkgebyr og miljøfartsgrense for å redusere svevestøvnivåene, og kortsiktige som stenging av parkeringsplasser og forbud mot dieselkjøretøy på enkelte veier for å motvirke spesielt høye NO2-nivåer, forklarer Dag Tønnesen.

– Dersom vi skal få bukt med den totale forurensingen i norske byer må det fokuseres på de langsiktige tiltakene, fortsetter han. – Eksempler på slike tiltak kan være utbygging av knutepunkter, utvidelse av kollektivtilbudet, og utskifting av bilparken med vekt på lav- og nullutslippskjøretøy for NO2. I Oslo har vi allerede tiltak som piggdekkforbud, miljøfartsgrense og utskifting av gamle vedovner for svevestøv, og jo bedre vi klarer å få ned forurensingsnivåene som helhet gjennom hele året, jo færre dager med dieselforbud blir det.