Knut H. Peterson, Generalsekretær i cøliakiforeningen. Foto: Bård Gundersen

I over 20 år var livskvaliteten hans vesentlig nedsatt. Han hadde store problemer med magen og et lavt energinivå. Legene sa at det var fordi han jobbet for mye, spiste uregelmessig og drakk for mye kaffe. Så skulle han gi blod, og det var begynnelsen på et helt nytt liv for generalsekretæren i Norsk Cøliakiforening, Knut H. Peterson.

− Jeg ble «avslørt» takket være at jeg skulle gi blod. Jeg fikk ikke lov fordi verdiene mine var altfor lave. Da ble det slått alarm, og jeg ble endelig skikkelig utredet. Det var en enorm lettelse for meg, forteller Peterson.

Rask forbedring

I tarmen har vi såkalte tarmtotter som suger opp næringen av det vi spiser. Når man utvikler cøliaki, ødelegges tarmtottene, noe som fører til at man ikke tar til seg næringen. De mest kjente symptomene er at man får vondt i magen, kaster opp, får diaré og har en generell følelse av å være oppblåst. En av de største utfordringene for Norsk cøliakiforening er at cøliaki kommer sent på banen som en mulig diagnose.

− Det kan være mye annet som er feil, men muligheten for at det er cøliaki burde bli utredet raskere. Det er en veldig stor lettelse når man får diagnosen, fordi det leges veldig raskt når man slutter med gluten. Bare etter et par måneder er de aller fleste fulle av futt og fart igjen, sier han.

Det finnes ikke medisiner – den eneste kuren for cøliaki er å ha en ren diett, helt fri for gluten. Dette stoffet finnes i kornsorter som hvete, rug, bygg, spelt og avarter av disse.

− Bakervarer er den største utfordringen, og i dag tilsettes det ofte ekstra gluten for å få baksten til å bli ekstra høy og luftig. Det er ikke bra, for vi ser at flere og flere blir disponert for lidelsen, sier Peterson.

Økt bevissthet

Alt tyder på at forekomsten av cøliaki og andre former for glutenintoleranse er økende. Det varierer fra land til land, men man tror at grunnen kan være at man utvikler mer og mer kost med høyt gluteninnhold. I Norge begynner vi å få god kunnskap rundt cøliaki og tilbudet på mat uten gluten er bedre, men det er fortsatt langt igjen til det er bra nok, mener Peterson.

− Spørsmålet når man kommer inn på en restaurant burde være «Hvor har du det glutenfrie tilbudet?» heller enn «Har dere et glutenfritt tilbud?»

− Tilbudet både i butikkene og på restauranter er blitt mye bedre. Spørsmålet når man kommer inn på en restaurant burde være «Hvor har du det glutenfrie tilbudet?» heller enn «Har dere et glutenfritt tilbud?» Samtidig må jeg si at vi er godt i rute her i Norge sammenlignet med andre land. Du skal ikke lenger enn til Danmark før det er vesentlig mer komplisert å få tak i glutenfri mat.

Lavkarbomat har lenge vært en trend, og mange mener at de får et bedre liv dersom de holder seg unna karbohydrater. Peterson mener at de som opplever dette sannsynligvis har en form for glutenintoleranse.

− Det er en stor gruppe i Norge som har det vi kaller ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Det er alle de som reagerer på gluten, men som man verken kan diagnostisere med blodprøve eller med prøve av tarmen. Disse har også godt av en glutenfri diett, avslutter Peterson.