- Astma er egentlig en overømfintlighet i luftveiene og slimhinnene. Overømfintligheten gjør at personer med astma reagerer på veldig små stimuli. Slimhinnen blir hoven og produserer mer slim og kan også reagere med at muskulaturen som ligger under slimhinnen trekker bronkiene sammen,  forklarer Olav Kåre Refvem som er rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og spesialist i lungesykdommer og indremedisin.
Astma kan utløses av allergier, forkjølelsesvirus, eller andre ting som man reagerer på og også fremkalles av ulike irritanter som parfyme, eksos og kulde. De som har astma kan oppleve at de er tette i brystet, de kan også ha symptomer som piping i brystet og langvarig hoste.

- Hvis pasientene for eksempel våkner på natta fordi de hoster, slimer, eller føler at de ikke får puste og må sette seg opp i sengen, så er det veldig ubehagelig og kan også virke skremmende på mange. Årsaken kan være at pasienten er underbehandlet eller at det er en eller annen ytre påvirkning som har ført til at astmaen har blitt forverret, sier Refvem.

Kunnskap om egen tilstand

- Det er viktig at pasientene har kunnskap om sin egen tilstand, da blir det enklere å styre riktig i forhold til sykdommen. Med riktig behandling, kunnskap, og erfaring om hva som virker når, så er det mange som kan leve et helt normalt liv til tross for astmaen. Men det er også forskjellig hvordan astmasykdommen forløper, noen rammes sterkt, mens andre har mindre plager, fortsetter Refvem. 

For å skaffe seg nødvendig kunnskap bør astmapasientene oppsøke en sykepleier med god kunnskap om astma, eller en lege.

- De som er aller mest alvorlig rammet bør på et rehabiliteringsopplegg for å lære om medisinbruk og om hva man bør gjøre og hva man bør unngå når man har astma, for dette handler mye om livsstil, sier han. 

Tar medisinen feil

Astma kan behandles med ulike medisiner, og det finnes mange gode. Noen har vært på markedet lenge og andre er nyere.

- Det vanligste er å behandle astma med inhalasjonsmedisiner. De skal inhaleres slik at de når helt ned i lungene, men her er det mange som gjør inhaleringen galt og ikke klarer å få medisinen helt ned på en god måte. Da kan de risikere å ha en medisin som er god, men som ikke gir dem noen effekt. Dette hender det at legene glemmer å sjekke, og det er veldig synd at pasientene får gode medisiner, men ikke opplever ønsket effekt fordi de tar den feil.

Bedre alternativer

- Noen har brukt det samme medikamentet lenge og vet ikke at det har kommet nye og bedre medisiner. Andre bruker kanskje bare en type medisin, mens de burde brukt et kombinasjonspreparat, noe som også oppleves som enklere for mange hvis de bare trenger å bruke preparatet en gang per dag, sier han.

Ungdom er en gruppe som ofte underkommuniserer problemene sine fordi de ikke ønsker å vise at de er syke. Det kan medføre at de ikke får den behandlingen de burde hatt for astmaen sin.

- Det å bruke medisiner er viktig, og de flinkeste pasientene vet også å benytte medisinen forebyggende før et astmaanfall utvikler seg. Alle som har kroniske sykdommer bør følges opp regelmessig. Slik er det også for pasienter med astma. Vi må sjekke ut at medisinene faktisk fungerer slik som de skal, men astmaen kan også forandre seg litt og det bør vi følge med på. Og ikke minst kommer det nye medisiner hele tiden, så en sjekk en gang i året eller i hvert fall hvert annet år er å anbefale, avslutter lungespesialisten.