Til allergisk sykdom regnes astma, allergisk rhinitt («høysnue»), atopisk eksem, elveblest (urtikaria) og allergisjokk (anafylaksi). Med allergi mener vi en overømfintlighetsreaksjon hvor immunapparatet involveres med dannelse av IgE-antistoffer mot fremmedproteiner (allergener) som pollen, dyrehår, husstøvmidd og fødemidler. Med allergisk sensitivisering menes påvisning av IgE-antistoffer rettet mot slike fremmedstoffer (allergener) i huden ved prikktest eller ved konsentrasjonen av spesifikke IgE-antistoffer i blodet.

Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen, og en av de hyppigste overhodet. I et livsperspektiv vil ca. 35 prosent av befolkningen ha astma – de fleste får sykdommen tidlig, med langvarig behov for behandling og kontroll og derav følgende høye helseøkonomiske samfunnskostnader.

Prognose

I en norsk undersøkelse fra 1948, fant man at 0,4 prosent av norske skolebarn hadde astma. Dette har i senere undersøkelser økt gradvis til rundt 8–12 prosent tidlig på 1990-tallet og omtrent 20 prosent i 2005. Astma har derfor blitt en folkesykdom, og det gjelder også de fleste andre allergiske sykdommene.

Kai Håkon Carlsen, Overlege på avdeling for astma og lungemedisin på Rikshospitalet og professor ved Universitetet i Oslo (UiO). Foto: Privat

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner i sin prognose med at halvparten av verdens befolkning vil være allergiske (allergisk sensitivisert) i 2030. I mange land er man der allerede nå.

Allergisk sykdom strekker seg fra å være plagsom til å være livstruende, og mange pasienter har flere allergiske sykdommer samtidig. Den typiske utviklingen av allergisk sykdom tidlig i livet kalles ofte den allergiske marsjen. Med dette menes at allergisk sykdom ofte debuterer i spedbarnsalderen med atopisk eksem og fødemiddelallergi. Disse tilstandene blir mindre fremtredende gjennom de første barneårene, og i stedet utvikler de gjerne inhalasjonsallergi, for eksempel pollen- eller dyrehårsallergi med utvikling av allergisk rhinitt og/eller astma. Nøtteallergi kan gi alvorlige allergiske reaksjoner, og i dag er peanøttallergi hyppigste årsak til anafylaksi (allergisk sjokk).

Allergipasienten reagerer som oftest på stoffer han møter i sine omgivelser og i sosial omgang, enten ved inhalasjon eller gjennom maten. I tillegg blir de også mer følsomme mot andre ting som kan irritere hud eller slimhinner gjennom lukt eller andre egenskaper. Dette kan gjøre allergipasienten sosialt isolert. Tidlig diagnostikk av allergisk sykdom er viktig for at pasienten kan få riktig behandling og forhindre alvorlig sykdomsutvikling.

Ny nasjonal plan mot astma

Til og med fysisk aktivitet skaper problemer for astmapasienten gjennom å forårsake anstrengelsesutløst astma, noe som kan føre til passivisering og isolering i eksempelvis en skolesituasjon. Å mestre anstrengelsesutløst astma er derfor et viktig mål i behandlingen av barn og ungdom med astma.

Også idrettsutøvere, særlig innen kondisjonsidretter, har høyere astmaforekomst. Stor treningsmengde gir slitasje på epitelet og økt betennelse i luftveiene, med økt ømfintlighet i luftveier og astmasymptomer til følge.

Helsedirektoratet arbeider for tiden med ny nasjonal plan mot astma, allergi og overømfintlighetssykdommer for de kommende 10 årene. Som ledd i dette, er kompetansesentra for astma, allergi og overømfintlighetssykdommer under etablering i alle helseregioner. Deres oppgave vil være å øke kompetansen om allergiske sykdommer på alle helsetjenestenivåer. Planens siktemål vil være å forebygge allergisk sykdom og sørge for at pasientene skal kunne leve med sin allergiske sykdom og samtidig ha et fullverdig liv. Derfor kalles den nasjonale astma- og allergiplanen «Allergifrisk».