Av Ingvild Gaare-Olstad og Eva Stylianou

I Norge regner vi at cirka 40 prosent av befolkningen er rammet av én eller flere allergiske sykdommer, og det øker stadig. Utvikling av allergiske sykdommer er sammensatt, og et samspill mellom gener og miljøfaktorer. Tidligere råd for å bremse allergiutvikling har ikke gitt ønsket effekt. Studier har vist at omgivelser med stort mangfold av mikroorganismer i tidlig levealder kan redusere senere utvikling av allergisk sykdom. Dagens vestlige levestil har redusert barns eksponering for mangfold og mengde av mikroorganismer. Dette er spennende utgangspunkt for forskning, som vi håper kan gi god kunnskap om helsefremmende tiltak.

Kunnskapsbaserte forebyggende tiltak, som å unngå eksponering for tobakk, fuktskader i hus og luftforurensning, ser ut til å være viktig allerede fra før fødsel. Det er et økende fokus på godt inneklima som faktor for folkehelse, både i private hjem, på skoler og på arbeidsplasser.

Forebygging av astma

De allergiske sykdommene er mange; astma, atopisk eksem, kontakteksem, elveblest, høysnue, matallergi, insektsallergi, medikamentallergi, allergisk sjokk - og kombinasjoner av disse er vanlig.

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene med økt slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, og sammentrekning av muskulatur i luftveiene. Luftveiene blir trange, med tungpust, piping i brystet og hoste. Det er den vanligste kroniske sykdommen i barne- og ungdomsalder, og den som gir flest sykehusinnleggelser. Opplæring i sykdomsmestring til pasient og pårørende er et godt forebyggende tiltak for færre sykehusinnleggelser og bedre livskvalitet.

Nyoppdaget astma hos voksne kan ofte settes i sammenheng med eksponering på arbeidsplassen. God kunnskap om risikofaktorer og forebygging i arbeidslivet er viktig.

Viktig med grundig utredning

Allergi er en overfølsomhetsreaksjon som skyldes mekanismer i immunforsvaret. Eksponering for allergener kan hos disponerte personer føre til sensibilisering og økt risiko for allergiutvikling. Påvisning av antistoffer mot allergener i blodprøver/hudtester er et uttrykk for sensibilisering, men likestilles ofte og feilaktig med at klinisk allergi foreligger. Det må en viss mengde og gjentatt eksponering til, for at man skal få symptomer på allergisk sykdom. For enkelte allergener, som bjørke- og gresspollen, er det mulig å allergivaksinere, og nye tilbud er under utvikling.

Matallergi har et stort fokus i dagens samfunn, og er blitt et vanlig begrep. Vi vet at selvrapportert forekomst av matreaksjoner er mye høyere enn hva vi finner etter grundig utredning, både hos voksne og barn. Matallergi er vanligst hos barn, men kan føre til svært omfattende dietter både for voksne og barn. Grundig utredning og kostholdsveiledning er viktig for å fremme normal vekst og utvikling, og for å bedre livskvalitet og arbeidskapasitet.

Vil redusere allergiplager og forekomst

Det er store samfunnskostnader knyttet til de allergiske sykdommene, både direkte kostnader i helsevesenet og til medisiner, og indirekte knyttet til sykefravær fra barnehage/skole og arbeid. Undersøkelser viser også at det er stor bruk av udokumentert behandling, som i stor grad dekkes av familiene selv.

Det er stor satsning internasjonalt for å bremse utvikling av allergisk sykdom. Det er økende forståelse for at vi også må satse nasjonalt, og det er nå opprettet sentre for astma, allergi og overfølsomhet i hver helseregion. For Helse Sør-Øst er senteret i gang på Oslo universitetssykehus. Målet, i tillegg til det overordnede mål om reduksjon i allergiplager- og forekomst, er at pasientene skal få tidlig og riktig diagnose og behandling på rett nivå i helsetjenesten, og skal kunne leve godt med diagnosen. Dette krever fullføring av sentrenes etablering, som danner grunnlag for gode nettverk for samarbeid på tvers av regionene, helselinjene og -tjenestene. Nå gjenstår det at satsingen gjenspeiles i statsbudsjettet.