Astma er en sykdom som sitter i luftveiene, nærmere bestemt i bronkiene som fører luften frem til det aktive lungevevet. Hos personer som har astma er bronkiene ekstra irritable og reagerer på svakere stimuli enn det som er normalt. De kan bli hovne, slik at det dannes tykkere slimhinner. Slimhinnen kan også avgi mer slim og væske. Da blir det trangere i luftveiene, og vanskeligere å puste.

Astma er utbredt

Man regner med at cirka ti prosent av den voksne befolkningen har astma, og at tallene er enda høyere i de yngre aldersgruppene og blant barn.

– Det er mange barn og unge som enten har, eller har hatt astma. Mange av dem vokser astmaen av seg, men det er også vanlig at tilstanden kan komme tilbake senere i livet. Det er en reell vekst i antallet som får astma i dag, og det har også blitt enklere å påvise astma nå enn før, sier Olav Kåre Refvem som er spesialist i lungesykdommer og indremedisin ved LHL-klinikkene.

Sykdommen kan være genetisk betinget, men også utløses av ulike miljøfaktorer.

Et mest mulig normalt liv

– Jeg pleier å si at astma handler mye om luftveishygiene, sier Knut Vegard som er spesialist i indremedisin og lungesykdommer ved Moloklinikken på Fornebu.

– Med luftveishygiene mener jeg at alle astmatikere må ta hensyn til hva de puster inn. De må være oppmerksomme på hva de er allergiske mot og som de spesifikt reagerer på. Men også alle andre ting i luften som støv, røyk, kulde, fuktighet og annet som ikke er heldig for luftveiene, fortsetter han.

Den mest akutte behandlingen er med medisiner som gjør at bronkiene utvider seg og som inhaleres i form av spray eller pulver. De aller fleste vil også ha behov for å benytte medisiner som inneholder kortison.

– For veldig mange er nok inhalasjon av kortisonliknende medikamenter den beste behandlingen for å få bukt med irritasjonstilstanden, gjerne i ulike kombinasjoner med medisiner som utvider, sier Refvem.

– Mosjon og trening er lurt for personer med astma, men noen får problemer ved kraftige og langvarige belastninger av luftveiene. Derfor er det ikke anbefalt å trene svært hardt over et lengre tidsrom uten å beskytte luftveiene. Trener man i veldig kald luft kan man også forverre astmaen, fortsetter han.

– Men jeg vil understreke at daglig fysisk aktivitet er gunstig for hele kroppen, og også for astmaen, sier Refvem.

Vegard tilføyer:

– Vi ønsker at alle astmatikere lever så normalt som mulig, men de må ta hensyn til luftveiene sine. Det betyr at personer med astma ikke må røyke, og de bør heller ikke trene hardt i kaldt vær uten å beskytte luftveiene. Mange av dem er pollenallergikere i tillegg, og da er det for eksempel heller ingen god idé å trene i bjørkeskogen midt i pollensesongen, sier han.

Trening er bra for lungefunksjonen og gjør at den lungefunksjonen man har kan utnyttes bedre.

– Men noen spør om de kan trene av seg astma, og det kan de ikke, sier Vegard.

Astma må behandles riktig

– Det er ganske vanlig at særlig yngre mennesker ikke ønsker å identifisere seg med det å ha en sykdom. Derfor slutter de å bruke medisiner. Da kan sykdommen forverres ganske kraftig over tid, forklarer Refvem.

– Vi har også en annen gruppe som har neglisjert astma. De vet ikke at de har det og har ikke blitt henvist til videre oppfølging. Uten behandling kan astmaen gå over i en kronisk fase hvor lungefunksjonen og symptomene ikke lenger kan normaliseres. Da vil de ikke lenger ha gode perioder hvor de fungerer tilnærmet normalt, men vil oppleve å ha problemer hele tiden, skyter Vegard inn.

Tre nøkkelfaktorer

– De tre aller viktigste tingene når det kommer til behandlingen av astmapasienter er at det er stilt en diagnose som er korrekt og fullstendig. At pasientene får de beste medikamentene som er tilgjengelig, og til slutt at de lærer seg hvordan medikamentene skal tas på en riktig måte. Faktisk er det nesten ingen pasienter som kan dette ordentlig. De tar medikamentene feil, og da oppnår de ikke ønsket effekt, avslutter Vegard.

Er astmaen din under kontroll?

Tips til hvordan man oppnår høyest mulig grad av sykdomsmestring.

1. Tenk på hvor du oppholder deg og hva luften du puster inn inneholder. Prøv å unngå irritanter som støv, pollen, røyk, fuktighet og veldig kald luft.

2. Behandle astmaen din slik du blir anbefalt av kyndig personell.

3. Sykdommen kan være vanskelig å behandle og det kommer stadig nye og bedre medikamenter. Derfor bør astmatikere, i tillegg til jevnlige konsultasjoner hos fastlege, også få oppfølging av spesialist.

4. Mange astmatikere får ikke full nytte av medisinene fordi de ikke tar dem riktig. Sørg derfor for å få skikkelig opplæring i hvordan medisinene skal tas på riktig måte.

5. Trening er bra for lungefunksjonen og gjør at den lungefunksjonen man har kan utnyttes bedre. Det er imidlertid viktig at astmatikere er klar over risikoen ved å belaste luftveiene for kulde, klor i svømmehaller, støv langs landeveien og pollen i lufta og tar sine forholdsregler i forhold til dette.