Av Sverre Karmhus Steinsvåg

Sverre Karmhus Steinsvåg, spesialist i øre-nese-hals-sykdommer og professor ved Sørlandet sykehus. Foto: Norges Astma- og Allergiforbund

De fleste har et sterkt ønske om å minimalisere disse plagene så godt det lar seg gjøre. Raske løsninger som krever liten egeninnsats er attraktive for mange. For disse er den såkalte ”allergisprøyta” populær. Allergisprøyta inneholder kortison. Kortison er en substans som demper mange typer betennelser, også pollenallergi. Praksis er ofte at pasientene får en slik sprøyte forebyggende, det vil si før de har fått symptomer på pollenallergi. Mange får også en eller flere slike sprøyter utover i pollensesongen for å dempe de symptomene som etter hvert måtte komme.

Forebyggende bruk frarådes

Denne forebyggende bruken av kortisonsprøyter er uheldig og frarådes i nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av pollenallergi. Det er også nylig publisert to nordiske artikler som understreker dette. Årsakene er flere. Effekten er dårlig dokumentert og vanskelig å forutsi. Dette skyldes blant annet at absorbsjonen av kortison gitt i sprøyter varierer mye fra person til person. Kortisonsprøyter innebærer en risiko for bivirkninger. Kortison påvirker binyrebarken på en måte som blant annet disponerer for benskjørhet  og endret fettlagring i kroppen. 

Ufarlige medikamenter

For de fleste vil dessuten riktig behandling med ufarlige symptomlindrende medikamenter som kortisonholdig nesespray og antihistamin som tabletter eller nesespray være like effektiv. Det kan jo også hende at det ikke blir noe av pollensesongen i det hele tatt på grunn av lav temperatur eller mye nedbør. Et annet potensielt problem med kortisonsprøyter er risiko for vevshenfall på det stedet sprøyten settes. Resultatet kan være et søkk i sete- eller skuldermuskulatur.