FAKTA

  • WHO-prognose allergi: 50 % innen 2030.
  • 80 % av de som har astma, har også høysnue (allergisk rhinitt) blant voksne. Og 50 % av de med allergisk rhinitt har astma.
  • Astmaforekomst 10-åringer Oslo: 20 %.
  • Voksne ca 10 % hvorav ca 10% har alvorlig astma.
  • Yrkesastma: 10-15 % av nyoppdaget astma hos voksne er arbeidsrelatert.
  • 6-8% av barn har en matallergi de første leveår.

Av seksjonsleder Eva Stylianou og koordinator Ingvild Eirinn Gaare-Olstad ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet i Helse Sør-Øst.

Utvikling av allergiske sykdommer er sammensatt, og er et samspill mellom gener og miljøfaktorer. Tidligere råd for å bremse allergiutviklingen har ikke gitt ønsket effekt. I de senere år, har studier vist at omgivelser med stort mangfold av mikroorganismer i tidlig levealder, kan redusere senere utvikling av allergisk sykdom.

Dagens vestlige levestil har redusert barns eksponering for mangfold og mengde av mikroorganismer. Dette er spennende utgangspunkt for ny forskning, som vi håper kan gi mer kunnskap om riktige råd som fremmer folkehelsen.

Viktig å forebygge

En del kunnskap finnes allerede om forebyggende tiltak, som å unngå eksponering for tobakk, fuktskader i hus og luftforurensning, og forebyggingen ser ut til å være viktig allerede fra før fødsel. Det er et økende fokus på godt inneklima både i private hjem, på skoler og på arbeidsplasser som et ledd på veien til god folkehelse.

De allergiske sykdommene og symptomene er mange; astma, atopisk eksem, kontakteksem, elveblest (urticaria), angioødem (hevelse i underhuden, slimhinnener i luftveiene), rhinitt (høysnue), matallergi, insektsallergi, medikamentallergi, allergisk sjokk (anafylaksi) – og kombinasjoner av disse er vanlig.

Kronisk betennelse

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene som gir økt slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, og som fører til sanmmentrekning av muskulatur i luftveiene. Dette gir trange luftveier med tungpust, piping i brystet og hoste. Det er den vanligste kroniske sykdommen i barne- og ungdomsalder, og den som gir flest sykehusinnleggelser på barneavdelinger. Opplæring i sykdomsmestring både til pasient og pårørende, er et godt forebyggende tiltak som gir færre sykehusinnleggelser og bedre livskvalitet.

Nyoppdaget astma hos voksne kan ofte settes i sammenheng med eksponering på arbeidsplassen, så god kunnskap om risikofaktorer og forebygging er viktig i arbeidslivet.

Matallergi

Atopisk eksem er en kronisk betennelsessykdom i huden, som gir tørr og kløende hud. Sykdommen rammer ofte i tidlig alder, men gir også en økt risiko for senere utvikling av andre allergiske sykdommer.

De allergiske sykdommene varierer fra å gi små plager, til å føre til livstruende situasjoner.

Studier viser at følger av sykdommen, som søvnforstyrrelser, nedsatt konsentrasjon, psykososiale problemer, tidkrevende behandling, og begrensninger i fritidsaktiviteter og yrkesvalg, kan gi alvorlig redusert livskvalitet for den rammede og dens pårørende.

Allergi er en overfølsomhetsreaksjon som skyldes mekanismer i immunforsvaret. Eksponering for allergener kan hos disponerte personer føre til sensibilisering og dermed økt risiko for allergiutvikling.

Sensibilisering

Påvisning av antistoffer mot allergener i blodprøver/hudtester er et uttrykk for sensibilisering, men likestilles ofte og feilaktig med at klinisk allergi foreligger. Det må en viss mengde og gjentatt eksponering til, for at man skal få symptomer på allergisk sykdom. For enkelte allergener, som bjørke- og gresspollen, er det tilbud om allergivaksinasjon, og nye tilbud er under utvikling.

Matallergi har fått et stort fokus i dagens samfunn, og er blitt et vanlig begrep. Vi vet at den selvrapporterte forekomsten av matreaksjoner er mye høyere enn hva en finner etter grundig utredning, både hos voksne og barn. Matallergi er vanligst hos barn, og kan føre til svært omfattende dietter for enkelte. Grundig utredning og kosholdsveiledning er viktig for å fremme normal vekst og utvikling.

Sentre for astma og allergi

Ikke-allergisk overfølsomhet brukes om blant annet laktose- og fruktoseintoleranse. Andre overfølsomhetsreaksjoner kan også forekomme, og da vises det i form av symptomer som utløses av substanser (og doser av substanser) som ellers tolereres av befolkningen. Symptomene skal være reproduserbare, det vil si at de kommer hver gang en utsettes for en viss mengde av substansen.

Det er stor satsning internasjonalt og nasjonalt i forhold til å bremse utviklingen av de allergiske sykdommene.

De allergiske sykdommene varierer fra å gi små plager, til å føre til livstruende situasjoner. Studier viser at det gir til dels svært stor påvirkning på livskvaliteten til de rammede og deres familier, og opplæring i sykdomsmestring og gode hjelpe- og støtteordninger er et viktig tiltak.

Det er store samfunnskostnader knyttet til de allergiske sykdommene, både direkte kostnader i helsevesenet og til medisiner, og indirekte knyttet til sykefravær fra barnehage/skole og arbeid. Undersøkelser viser også at det er stor bruk av udokumentert behandling, som i stor grad dekkes av familiene selv.

Stor satsning

Det er stor satsning internasjonalt og nasjonalt i forhold til å bremse utviklingen av de allergiske sykdommene. Det opprettes nå sentre for astma, allergi og overfølsomhet i hver helseregion i Norge. For Helse Sør-Øst er senteret igang, og er plassert på Ullevål, Oslo universitetssykehus. Her samler vi og koordinerer spesialistkompetanse fra alle områder som omfattes av allergologien.

Det bygges opp både en kompetansetjeneste og nettverk for helsepersonell i regionen, og et behandlingssenter for pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger innen allergologi. Målet, i tillegg til det overordnede mål om reduksjon i allergiplager- og forekomst, er at pasientene skal få tidlig og riktig diagnose og behandling på rett nivå i helsetjenesten, og skal kunne leve godt med diagnosen.